Er det noe jeg har gledet meg til å komme hjem så var det å endelig få kjøpt noen av de nye isene som har kommet. Jeg kan virkelig ikke vente med å smake den, og håper den er like god som den ser ut som!!
Ååhhh, denne ser SÅ god ut. Jeg kommer seriøst til å bli skikkelig skuffa om den ikke smaker like godt, haha.
Måtte selvfølgelig ha med litt forskjellige smaker når jeg først skulle kjøpe meg en sodastream.
Som jeg skrev tidligere så har jeg blitt skikkelig inspirert i matveien etter å ha vært to uker i Sri Lanka. Jeg tror aldri jeg har vært et sted før med så mye god mat, det er nesten sånn at det er verdt å reise dit kun for å spise maten. Jeg som tidligere ikke har vært spesielt glad i smoothie har fått helt dilla på smoothie bowls. Jeg spiste det hver eneste dag i Sri Lanka, og jeg har fått så mange ideer til hvordan jeg kan lage de her hjemme også.
Jeg skal også kutte en del ned på ferdig produktene når det kommer til erstatning for kjøtt, og heller begynne å bruke mye mer grønnsaker i maten. Jeg skal bli mye flinkere til å legge ut på snap og instastory hva jeg spiser slik at dere også kan få litt inspirasjon. Det har ikke vært så mye å legge ut tidligere da jeg bare har spist vegetarpølser 😂 Denne handelen kom forresten på 1300 kroner (uten Sodastream).
Jeg må ærlig innrømme at det var litt nedtur å komme hjem til snø og kulde nå som jeg har vært vandt til å våkne opp til sol og 30 varmegrader hver eneste dag. Jeg hadde virkelig så godt av å komme meg litt bort, for jeg kjenner nå hvor mye mer energi jeg har fått. Jeg har gått rundt å følte meg som en zombie de siste månedene, noe som kanskje ikke er så rart da mørketiden kan være veldig tøff. Jeg skal derfor gjør det til en vane å reise bort i starten av året for å kunne hente inn litt energi og motivasjon til hverdagen og jobb.
Det er jo også bare litt over to uker til vi jentene reiser til Monaco, så jeg skal virkelig ikke klage. Vi er forresten bare fire stykker som reiser da to måtte avbestille turen på grunn av at de jobber i helsevesenet. Det er så utrolig kjipt, men jeg forstår det veldig godt da det ikke er bra om de skulle blitt smittet og tatt dette med hjem til eldre og syke. Vi får booke en ny tur senere når dette forhåpentligvis har roet seg <3 Jeg tror jeg bare kan glemme å dra på Coachella, for det kommer nok mest sannsynlig til å bli avlyst også. Det er jo faktisk helt sykt å tenke på hvor mye dette har eskalert på kort tid. Jeg sjekket også på flybilletter i går, og prisene har gått ned ekstremt mye. Folk er jo så redde for å reise nå, så flyselskapene prøver vel sitt for å ikke tape så alt for mye penger.
Nå skal jeg få unnagjort litt jobb før Julie kommer å henter meg. Vi skal trene og handle senere i kveld, noe jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til. Jeg har fått så mye inspirasjon til ny mat etter at vi var i Sri Lanka, så det skal bli moro å tilbringe litt tid på kjøkkenet de neste dagene.
Jeg har fått ekstremt mange spørsmål om hvor jeg tenker å bosette meg ettersom at vi skal selge leiligheten. Jeg har ikke gitt dere et ordentlig svar da jeg for engangs skyld bestemte meg for å ikke si noe før jeg var 100 % sikker. Jeg har endelig kommet dit at jeg har en “plan” på ting, så jeg fant ut at det var på tide at jeg delte det med dere også. Jeg skal ikke bli boende i Trondheim og jeg kommer heller ikke til å flytte til Oslo. Jeg skal faktisk flytte til…. TROMSØ.
Jeg trodde helt ærlig ikke at jeg noen gang skulle skrive denne setningen, men her er jeg altså. Jeg skal ikke bare flytte hjem til Tromsø, men jeg skal også flytte inn til mamma igjen. Jeg har ikke bodd hjemme siden jeg var 18 år gammel, så jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig spent på denne prosessen. Det er sikkert mange som lurer på hvorfor i alle dager jeg skal flytte hjem igjen i en alder av 24, og det skal jeg selvfølgelig fortelle dere.
Som dere allerede vet så skal jeg være mye i USA i tiden fremover, samtidig som at jeg skal være en del ute på reise. Jeg skal rett og slett gå etter drømmen min som jeg har hatt siden jeg var 16 år gammel, så jeg orker derfor ikke å ha masse ansvar og utgifter hjemme i Norge. Jeg har også tenkt veldig på Celine i denne prosessen, og jeg ønsket ikke å konstant finne pass til henne de gangene jeg er ute å reiser. Jeg fant derfor ut at det er bedre for henne å ha et fast bosted der hun alltid kan være, til og med de gangene jeg ikke er hjemme selv. Hun har jo vokst opp med mamma, så det er jo ingen andre i verden hun heller kunne tenkt seg å bo sammen med.
Det har også blitt veldig viktig for meg å spare penger det siste året, så jeg orker rett og slett ikke å kaste flere tusen kroner ut av vinduet hver eneste måned når jeg nesten ikke skal bruke leiligheten. Jeg skal sette av masse penger på sparing slik at jeg fortsetter å bygge meg opp en skikkelig bra egenkapital til jeg skal kjøpe igjen om et år eller to. Jeg har jo uansett mange venner å bo hos i Trondheim, og om Morten skal flytte til Oslo så har jeg også et sted å være der. Det ordner seg uansett tenker jeg, og jeg gleder meg helt ærlig til å teste dette ut. Jeg vet i alle fall at mamma er veldig glad for at jeg kommer hjem igjen, haha <3
Jeg føler nesten for å gråte for at vi skal reise hjem i dag. Jeg kjenner meg virkelig ikke klar for kulde, snø og mørke dager igjen. Det har vært så utrolig fint å være her, og Sri Lanka er helt klart et av de beste stedene jeg noen sinne har vært. Jeg kan allerede garantere dere at jeg kommer til å reise tilbake igjen dette året, noe jeg også føler at jeg må nå som jeg har fått meg så mange nye bestevenner på hundeshelteret 😭 ❤️
Jeg vil virkelig anbefale på det sterkeste å reise hit, for dere kommer til å sitte igjen med så mange inntrykk og fine opplevelser. Sri Lanka er noe helt for seg selv, og jeg tror ikke dere kan forestille dere hvor vakkert det faktisk er her. Jeg er så glad for at vi har reist gjennom Lapoint da det har føltes veldig trygt og godt. Vi har fått mye tips om steder, utflukter og restauranter. Samtidig som at vi alltid har hatt noen vi kan spørre om hjelp. Om du ønsker å booke en reise med Lapoint så kan du lese mer om Sri Lanka HER og om surfecampen HER <3
Hva var ditt første inntrykk av Morten sine foreldre? At de var kjempe herlige personer. Så frempå, snakket mye og fikk meg til å føle meg veldig velkommen.
Favoritt frokost? Havrelappene mine med ost, naammm.
Hvor ofte trener du til vanlig? Trener du bare styrke? Jeg trener 5-6 ganger i uken, og jeg varier med cardio og styrke. Jeg skal begynne å trappe ned til fire nå slik at kroppen min får mer restitusjon.
Har dere solgt leiligheten enda? Kjipt og ikke ha dere som nabo lengre. Den er ikke solgt enda, så får vi vet så kan det være at vi har leiligheten en god stund til <3 Som jeg skrev så har vi ikke noe stress med å selge den, så det kommer ikke til å skje før det føles “rett” om jeg kan si det sånn?
Vil du ha barn med Morten? Jeg vet ikke om jeg vil ha barn i det hele tatt, så det er ikke noe jeg kan svare på akkurat nå.
Når har du bursdag? 30 mars!! Jeg fyller 25 år snart folkens.
Hva gjør du når Celine en gang dør? Vet du hva? Det vil jeg ikke tenke på en gang. Det å miste henne er den tingen som skremmer meg aller mest, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten Celine i livet mitt.
Hvordan får du så fine bølger og volum til håret? Først vil jeg bare si tusen takk <3 Jeg har veldig tykt hår, i tillegg til en del extensions. Utenom det så krøller jeg bare med en helt vanlig krølltang, og sprayer med hårspray for å få krøllene til å holde lengst mulig.
Fulgte du med på finalen i Love Island? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg var i Sri Lanka da, og har ikke sett på en eneste serie siden jeg kom hit. Så deilig faktisk.
Har du noen gang brukket noe? Nei, det har jeg ikke. Jeg håper at jeg kan gå gjennom livet uten at det skal skje med meg, for det virker så ekstremt vondt?? All ære til dere som opptrer som at det er null stress samtidig som at dere hinker dere frem på et ben.
Kunne du jobbet i militæret? Njæææ, det kunne jeg nok ikke. Jeg husker enda hvor panikk jeg fikk da brevet kom i posten angående å søke seg inn i militæret, og jeg krysset nei på alt som var for å slippe å bli innkalt.
Er du fortsatt ikke redd for corona viruset? Jeg er ikke redd for det, men jeg tar selvfølgelig mine forhåndsregler. Det er jo ikke noe farlig for meg som er frisk og ung, så jeg orker ikke å gå rundt å stresse unødvendig mye over det. Jeg må likevel innrømme at jeg kjenner at jeg blir mektig irritert over å høre om alle som har fått det påvist og som likevel drar å handler mat og omgås andre mennesker. Selv om det kanskje ikke er farlig for meg og deg, så vet du aldri hvem du eventuelt kan smitte. Så det gjør meg ganske sint å høre at det er mennesker der ute som tar det så lite alvorlig.
Er det noe du angrer på at du har gjort? Ja selvfølgelig, men det er ikke noe jeg orker å bruke tid og energi på. Gjort er gjort, og jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å lære av valgene og handlingene mine.
Hvordan har du tenkt å gi pengene du har samlet inn til de som driver shelteret? Jeg hadde først tenkt å ta ut pengene til de da jeg først satt som mål å få inn 10.000 kroner. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at det skulle komme inn over 50.000!!! Jeg får derfor ikke tatt ut i minibank, i tillegg til at jeg fikk vite at det tar 1-3 virkedager for meg å få inn pengene på konto. Jeg må derfor bruke Paypal når pengene har kommet inn <3
Har du smykker? Jeg har smykker, men jeg er veldig dårlig til å bruke det.
Når var første gangen du var i LA? Oktober 2016.
Hva er det mest romantiske med Morten? Ingen av oss er spesielt romantiske, så om jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg setter veldig pris på når han gjør små ting som å lage frokost, re opp sengen og rydde leiligheten. Det er ingenting som gjør meg mer glad enn et ryddig hjem, hehe.
Hvor mange barn vil du ha? Akkurat nå så vil jeg ikke ha noen, og jeg klarer ikke å se for meg selv som mor. Må jeg likevel svare noe så ville jeg nok ikke hatt flere enn to. Det morsomme er at jeg helt sikkert kommer til å ende opp med å få 10 barn siden jeg er så i mot det nå.
Hvorfor har du slettet alt av bilder av deg og Morten på Instagram hvis det går så bra mellom dere? Jeg har ikke slettet et eneste bilde av oss, så jeg forstår virkelig ikke hvor du har fått det fra.
Hvordan var det på audition til Paradise Hotel? Det var morsomt, skummelt og spennende. Jeg var jo først på et gruppeintervju, og jeg kan enda huske at jeg var livredd for to av jentene som var der sammen med meg. De hadde skikkelig attitude, og jeg visste at det kom til å bli mye drama om de skulle være med. Jeg sa det også på intervjuet da jeg var alene at jeg så for meg at det kom til å bli mye drama med sånne personligheter, og jeg angret sekundet etter da jeg var helt sikker på at de kom til å bli tatt med. De sjekket aldri inn, og det ble heller ikke så mye drama i vår sesong. Noe jeg var VELDIG glad for.
Er det mange skumle dyr i Sri Lanka? Det er mye ekle insekter, også er det en del slanger her (har jeg hørt)
Akkurat nå: Sitter jeg å blogger dagens innlegg etter en lang, men veldig fin dag sammen med hundene. Jeg skal dele masse bilder og oppdatere dere i morgen <3
Ukens tanke: Jeg kjenner for aller første gang at jeg har klart å virkelig ikke bry meg om hva andre tenker og mener om meg. Ser jeg noe negativt som er skrevet så er det glemt like etter, og jeg er ikke redd for å ikke bli likt, godtatt eller whatever lengre. Jeg har bare blitt så komfortabel med den jeg er og hva jeg vil, og det er verdens beste følelse å kjenne på.
Ukens opptur: Er er selvfølgelig ikke noe annet enn dagen jeg jobbet som frivillig på hundeshelteret <3 Selv om det var utrolig mange vonde og ikke minst jævlige inntrykk å ta innover seg, så er det det beste jeg har gjort på lenge. Jeg har gledet meg så lenge til i dag, for jeg har virkelig savnet å være rundt de.
Ukens craving: Smoothie bowl <3 <3 Dere har helt sikkert sett at Elise og jeg har spist det nesten hver eneste dag? Det er seriøst det eneste jeg vil ha til lunsj, og jeg har fått så ekstremt cravings på det. Det er bare så godt og forfriskende.
Ukens avgjørelse: At jeg skal begynne å lytte mer til magefølelsen min, og at jeg skal bli flinkere til å gjøre de tingene jeg vil. Jeg skal slutte å være så forbanna redd for absolutt alt, for jeg nekter å sitte å angre på alt jeg ikke gjorde når jeg blir gammel. Det er nå jeg er ung, og det ville vært dumt av meg å ikke utnytte disse årene.
Ukens innkjøp: Jeg har ikke kjøpt noe annet enn mat, aloe vera og solkrem. Skikkelig spennende, ikke sant?
Ukens irritasjon: Søppel! Det er så ekstremt mye søppel over alt her, og det er så vondt å se 😭 Det er så mange land som trenger å bli mye flinkere når det kommer til søppel og kildesortering, og jeg håper virkelig at det ikke er så alt for lenge til vi vil få se en endring. Jeg har i alle fall skikkelig troen på dagens generasjon, og føler at de kan komme med veldig mye bra og er mye mer bevisst enn hva jeg selv var på den alderen.
Mål for uken som kommer: Fortsette de gode rutinene jeg har hatt her i Sri Lanka, og jobbe masse når jeg kommer hjem. Jeg må ærlig innrømme at “ferie” og jobb kan være litt utfordrende noen ganger, så jeg gleder meg faktisk litt til å komme hjem å få alt under “kontroll” igjen.
Vet dere hva det aller verste med minner på Snapchat er? Alle blogginnleggene som dukker opp som du aller helst skulle ønske at du aldri skrev. Det vrir seg seriøst langt inn i hele kroppen min når jeg ser hva jeg har brukt som swipe up tidligere, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg virkelig var så desperat. Svaret er helt klart ja, og det var vel ingen hemmelighet at jeg var desperat etter klikk. Det er likevel litt morsomt å se hvordan tiden har forandret seg, for da jeg var med på Paradise Hotel så var det veldig normalt å ha en provoserende personlighet og det virket som at “alle” var ute etter å provosere. Det er jo bare å tenke tilbake på hvor mange syke blogginnlegg som har blitt delt de siste årene, og jeg tror vi alle kan være glade for at tiden har forandret seg. Tenk at det faktisk en gang i tiden var “normalt” å dele ut rabattkode på fillers? Eller å vise før og etterbilde av operasjoner??
Jeg tenker bare på hvor mye privat jeg har delt rundt forholdet mitt, n0e jeg aldri ville gjort den dag i dag. Det er egentlig så privat og ikke minst personlig, men jeg valgte å skrive om alt fra a til å. Det er nesten skummelt når man bare fortsetter å tøye sine egne grenser, for hvor skal det egentlig stoppe? Det er ubehagelig å se hvor opphengt man kan bli i jakten på likes og oppmerksomhet, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det har roet seg. Jeg vet ikke om det er for at mange av oss har begynt å bli voksne, eller om at det er en god blanding av det og at bransjen har endret seg veldig de siste årene. Jeg tror nok at så lenge man lever av dette så vil man alltid søke en form for oppmerksomhet, men jeg tenker samtidig at alt har sin grense. Man må vel kanskje miste seg selv litt noen ganger for å finne tilbake, og det er vel det som er det fine med at man lærer så lenge man går.
Er det ikke rart å tenke på hvor mye vi faktisk forandrer oss uten å i det hele tatt tenke over det? Det er for eksempel bare å se tilbake på et bilde for et år siden, og du vil kanskje se at du har begynt å sminke deg annerledes, kanskje fått en annen klesstil og kanskje du til og med ler av hvordan du så ut på håret. Det er jo selvfølgelig ikke bare utseendet som forandrer seg, men også hvordan vi ser på ting, tenker og hva vi ønsker i livet. Jeg vet ikke om det er for at jeg har innsett at jeg bare har fem år igjen av 20-årene, men jeg har endret totalt tankemønster de siste månedene. Jeg synes nesten det er skremmende å se alle forandringene jeg går og har gått gjennom, samtidig som at jeg synes det er ganske kult. Jeg føler blant annet at jeg har blitt mye tryggere på meg selv og hva jeg vil. Jeg har blitt tøffere, og jeg utfordrer meg selv hver eneste dag.
Selv om jeg ikke har noen spesielle planer for noe som helst, så har jeg endelig funnet ut hva jeg vil. Jeg har funnet ut hvordan jeg vil leve akkurat nå, og ikke om fem år. Jeg tror at problemet mitt har vært at jeg alltid har tenkt fremover, og glemt å tenke på at jeg kanskje heller må planlegge hva jeg vil NÅ og ikke bare i fremtiden. Jeg har levd for fremtiden, og har deretter tatt valg som ikke har vært rett for meg. Du kjenner på hele kroppen når noe ikke er rett, og jeg har gått rundt med den følelsen i kanskje 1,5 år nå.
Jeg er ung og har hele verden foran meg, men likevel så har jeg kjørt meg veldig fast i voksenlivet. For mange så er det drømmen, men det er ikke min drøm. Jeg vet at jeg en gang i fremtiden vil ønske det, men det er akkurat der problemet ligger. Jeg har tatt valg ut i fra hva jeg vil ønske om noen år. Ikke hva jeg ønsker akkurat nå. Jeg tror bare vi er i en veldig forvirrende alder, og at mange av dere kanskje kjenner dere igjen i det jeg skriver nå? Vi har noen venner som har giftet seg, fått barn og kjøpt hus. Så har man andre venner som akkurat er ferdig med studiene sine og er klare for en 100% jobb. Så har vi dem som er ute å fester hver eneste helg. Man blir dratt i så mange ulike retninger, samtidig som du skal prøve å finne ut hva man selv egentlig vil.
Skal jeg være ærlig med dere så har jeg følt meg dum for å være så mye frem og tilbake, men når jeg tenker meg om så er det ganske stort ansvar å skulle vite nøyaktig hva du vil gjøre for resten av livet ditt, når du er i begynnelsen av 20-årene. Jeg tror det er helt normalt å gå litt frem og tilbake, og til og med føle seg helt lost noen ganger. Vi har så ekstremt mange muligheter foran oss, og det er vanskelig å vite hvilken vei som er rett for deg. Den som føltes rett for bare noen måneder siden føles kanskje ikke rett lengre, og det er helt greit. Det er aldri for sent å snu, og man lærer så lenge man går. Det tok meg mange år å komme hit jeg er akkurat nå, men jeg kjenner bare på hele meg at jeg er på riktig sted. Jeg vet at dette året kommer til å være veldig lærerikt, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å bli kjent med mange nye sider av meg selv.
