I går bladde jeg meg gjennom minnene på Snapchat, og fikk opp at det er nøyaktig to år siden jeg klipte meg kort. Håret mitt var så slitt og ødelagt, så jeg hadde rett og slett ikke noen andre valg enn å klippe meg. Jeg husker enda hvor redd jeg var, for som dere sikkert har skjønt nå så har håret mitt vært “merkevaren” min i alle år. Jeg har alltid hatt langt hår, så det var ganske skremmende å gjøre en såpass stor forandring.

Sånn her så håret mitt ut da jeg bestemte meg for å klippe det, og som dere kanskje ser så hadde jeg ikke så mange andre valg. Det hadde knekt på flere steder, og det hadde blitt så tynt og slitt at jeg tror ikke dere kan forstå det en gang. Dette var jo bare 11 måneder etter at vi kom hjem fra Mexico, og som dere kanskje husker så hadde jeg veldig langt og tykt hår der. Jeg kan derfor ikke forstå hva som skjedde på bare 11 måneder, men kjipt var det i alle fall, haha.

Dette er lengden på håret mitt akkurat nå, og som dere kanskje ser så er det litt slitt. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at jeg bleker det, retter det, bruker extensions og egentlig gjør alt som kan skade håret mitt. Det hadde nok vokst mye fortere om jeg bare hadde farget det brunt og latt det være i et år. Jeg kjenner likevel at jeg ikke er klar for det helt enda, for jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg velger å gå for brunt hår nå. Jeg er heldigvis flink til å ta vitaminer, så vi får bare krysse fingrene for at håret mitt er der jeg ønsker at det skal være om to nye år, haha.

Jeg som er helt besatt av TikTok om dagen kom over en video der vedkommende “irriterte” seg over at jenter ikke sa i fra om at de hadde type før etter 30 minutter. Jeg begynte derfor å tenke litt, for hvor går egentlig grensa? Jeg har aldri vært den personen som forteller at jeg har type med en gang, med mindre vedkommende er veldig pågående fra første sekund. Jeg synes det nesten er litt kleint å fortelle at man har kjæreste med engang noen kommer bort for å prate til deg, for det er jo ikke sånn at alle mennesker du møter på er interessert i å ligge med deg.

Jeg ville derfor høre litt på hva dere tenker og mener, og hvor “langt” dere lar det gå før dere forteller vedkommende at du er opptatt og faktisk ikke interessert? Jeg har jo venninner som mer enn gjerne forteller det med en gang en gutt bare ser på de, også har jeg selvfølgelig de venninnene som forteller at de er opptatte når de egentlig ikke er det for å slippe unna slitsomme gutter på byen. Jeg har selv brukt det et par ganger den lille tiden jeg har vært singel, og det funker som oftest veldig bra (utenom de gangene der man møter på de som virkelig ikke bryr seg om du er opptatt eller ikke)

Personlig så synes jeg det er litt kleint å dra fram det kortet med en gang, for som jeg skrev over her så er ikke alle som snakker til deg interessert i noe mer. Det er jo selvfølgelig bare min personlige mening, og det er derfor jeg er veldig interessert i å høre deres. Forteller du det med en gang? Eller hvor går grensen for når man burde fortelle vedkommende at man er opptatt? 

Reklame | Junkyard

Caps. HER / Genser. HER / Bukse. HER / Sko. HER

Bruk rabattkode SOFIEN15, og få 15% rabatt på kjøp over 500 kroner. Gjelder ikke salgsprodukter eller kampanjer.

x Det er lenge siden jeg har kjent et så sterkt behov på å komme meg vekk, men jeg er helt sikker på at det har mye med mørketiden å gjøre. Jeg har hatt så lite motivasjon og energi de siste månedene, og jeg regner med at det er mange som kan kjenne seg igjen i det? Det er tøft med så mange måneder med lite lys og dårlig vær, så det er vel kanskje ikke så rart at enkelte av oss begynner å bli litt smågal. Det er heldigvis bare 11 dager til jeg reiser til Sri Lanka, WUHU.

x Jeg må bare takke for alle fine tilbakemeldingene jeg har fått på gårsdagens episode. Det betyr så utrolig mye, og jeg føler meg så heldig som har så mange fantastiske mennesker som følger meg. Jeg begynte å felle noen tårer i går etter å ha lest gjennom meldingene deres, for det er så fint å se hvor mange som tør å åpne seg opp om de tingene som kanskje er veldig vanskelig. Dere er de beste <3

x Jeg har endelig fått fingeren ut av rævva å byttet fastlege til en som holder til i Trondheim og ikke Oslo. Jeg brukte ca 1,5 år på å bytte sist også, og måtte reise til Trondheim hver gang det var noe. Jeg får bare håpe at ventelisten går fort slik at jeg får dratt på en helsesjekk.

x Jeg har blitt så flink til å spare penger de siste månedene, så jeg følte egentlig for å skryte litt over meg selv. Jeg har aldri vært en person som har vært noe god på å spare, og har egentlig brukt alle pengene jeg har. Jeg brukte faktisk så mye penger i 2018 at jeg satt igjen med 30.000 kroner totalt da jeg hadde betalt alt av skatt 🙂 Jeg har heldigvis skjerpet meg masse de siste månedene, og gleder meg til å se hvor mye jeg har på sparekontoen i slutten av året.

x Jeg har satt en dato for når jeg skal reise til Los Angeles å være der noen måneder, og jeg håper bare tiden går FOOORT. Jeg skal sjekke ut litt skoler mens jeg er der, for som jeg har fortalt dere tidligere så har jeg vært litt inne på tanken til å begynne å studere.

x Hva er planene deres for Valentines? Det kommer kanskje ikke som et sjokk for dere, men jeg synes hele opplegget er ganske kleint så jeg vet ikke hvor mye vi skal gjøre utav det. For meg holder det mer enn nok å være hjemme, lage god mat og se på en film. Jeg har aldri likt å gå ut å spise på Valentines da jeg synes det blir for mye med alle rosene, kjæresteparene og den… rare stemningen 😂 yesss i know, jeg er en håpløs romantiker 🤪 For en god del år siden så datet jeg en som var veldig romantisk av seg, og vi var totalt krasj. Han ble for mye for meg, og jeg ble for lite for han, haha.

Det er morsomt hvordan jeg kunne gå fra å være så selvstendig den ene måneden jeg bodde alene, til å gå rett tilbake til å være den reddharen jeg egentlig er. Jeg er jo livredd for å sove alene, men etter hver dag som gikk etter at Morten flyttet ut så ble jeg bare mer og mer tøff. Som dere vet så er han tilbake i Trondheim, og min “selvstendige være alene hjemme tid” er nå over. Morten har vært borte i hele helgen på grunn av jobb, og jeg har kommet tilbake dit at jeg har blitt en livredd liten baby. Jeg måtte ta med meg macen ned i sengen slik at jeg kunne sovne til en film, i tillegg til at nattbordslampen har blitt godt brukt. Jeg prøvde å skru den av, men ettersom at jeg begynte å høre masse lyder (som jeg mest sannsynlig innbilte meg) så måtte jeg skru den på med en gang igjen.

Jeg tror denne “reise alene” ferien min er mer viktig enn noen gang, for det begynner å bli irriterende hvor avhengig jeg har blitt av å ha mennesker rundt meg konstant. Jeg burde klare å sove alene i mitt eget hjem uten å være så redd at jeg ikke klarer å bli trøtt. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg er så husredd, men når jeg tenker tilbake så tror jeg det er noe jeg alltid har vært. Jeg har alltid vært litt usikker og redd, og kommer nok ikke til å bli kvitt det før jeg bestemmer meg for å faktisk jobbe med det. Jeg er helt bestemt på at jeg skal reise alene på tur dette året, men det må nok bare bli veldig spontant da jeg har masse som skjer fremover. Det er jo bare 12 dager til jeg skal til Sri Lanka, også skal jeg bare være hjemme i to uker før jeg reiser til Monaco sammen med jentene. Etter det så er det kanskje tur til Marbella før en sommer fylt med festivaler og annet moro. Jeg lover likevel at det skal skje, for jeg har så godt av å utfordre meg selv litt og tråkke utenfor komfortsonen min.

I dag bestemte vi oss for å handle på Coop Obs ettersom at de hadde veldig mange gode tilbud, og jeg cravet vegetarpølsene mine!! Nå begynner det å bli en liten stund siden sist, så jeg bestemte meg for at jeg fikk lov til å unne meg det denne uken selv om det koster en halv million for en pakke med “pølser”. Hele handelen kom på 1000 kroner, noe jeg er veldig fornøyd med ettersom at jeg hadde en del dyre produkter med på dette kjøpet.

Coop Obs har 40% på alt av frukt og grønt, noe som passet oss perfekt da vi bruker veldig mye grønnsaker til måltidene våre.

mmmm, se så mye digg!!

Vegetarbollene er så digge, anbefales på det sterkeste.

I dag fikk jeg endelig tak i dette pålegget som jeg har sett OVER ALT, haha. Jeg kan vel ikke være den eneste??

Denne gleder jeg meg skikkelig til å prøve.

Til dere som er på utkikk etter noe som kan erstatte kyllingen så vil jeg anbefale produktene fra Qourn på det sterkeste. “Bitar” er min favoritt av alle jeg har prøvd, den smaker så digg.

Denne er også veldig god som er erstatter til skinke for dere som liker det på brødskiven.

Mitt favoritt potetgull, dere MÅÅÅ prøve det om dere ikke har smakt det.

Jeg er egentlig ikke så glad i Yoghurt, men Elise introduserte meg for denne som jeg synes var veldig god.

Jeg har hørt så mye positivt om Butter Chicken, og bestemte meg for å prøve det nå som det var på tilbud.

Min favoritt når det kommer til frossen “kjøttdeig”.

<3 <3 <3 <3 <3

Jeg må ærlig innrømme at jeg har veldig delte følelser rundt dagens episode. Jeg har alltid synes at det har vært veldig skummelt å dele de tingene som har vært vanskelig for meg, og det at jeg åpner meg såpass mye opp denne uken på bloggerne krevde mye. Det krevde mye da, og jeg kjenner at det krever litt i dag også. Det er veldig sårt for meg, og at det skal deles med så mange mennesker som har forskjellige inntrykk, følelser og tanker er skummelt.

Samtidig så gleder jeg meg veldig til at dere skal få bli bedre kjent med meg, og hvor jeg kommer fra. Selv så føler jeg at jeg er mye mer enn hva jeg kanskje har klart å gi uttrykk for, og at jeg har mye mer å by på en hva jeg selv kanskje har vist utad. Jeg må jo være ærlig å si at jeg til tider har følt meg litt misforstått, og mye av det er helt klart min egen feil ettersom at jeg oppførte meg ganske crazy da vi kom hjem fra Mexico. Det var viktig å være på topp, og jeg mistet vel meg selv ganske mye i den prosessen.

Jeg gleder meg derfor til å vise dere den jenta jeg egentlig er, og jeg gleder meg til å vise dere min fantastiske familie. Jeg håper dere liker de neste episodene som kommer, for jeg føler at dere endelig får bli litt bedre kjent med den jeg. Gjerne kom med en tilbakemelding om hva dere synes om episodene, og om dere ser på gjerne tagg meg slik at jeg kan reposte på Instagram <3

Dere får forresten 14 dager med gratis sumo om dere registerer dere HER

🖤 Dette vil nok høres veldig merkelig ut (iknow), men jeg er skikkelig redd for å ha buse i nesa. Jeg tror nok at de aller fleste synes det er flaut, men jeg må sjekke flere ganger om dagen. Da vi var i Mexico så spurte jeg Andrea sånn 3-4 ganger om dagen for at jeg var så redd for å sitte i sync eller en sermoni med en buse, haha. Jeg vet selv hvor teit det er, men jeg kan ikke noe for det 😂

🖤 Da jeg var sånn 12-13 år så hadde jeg veldig lyst til å være født i 1994 av en eller annen merkelig grunn. Jeg begynte derfor å fortelle folk jeg akkurat hadde møtt at jeg var et år eldre enn det jeg egentlig var. Av alle ting jeg kunne lyve om så valgte jeg å lyve på meg ett år.

🖤 Det er virkelig ingenting i denne verden som gir meg mer glede enn det å reise, sånn virkelig. Jeg beundrer så livene til mange av de svenske influencere, for det er virkelig ute å opplever verden hele tiden.

🖤 Jeg er ekstremt konfliktsky, men jeg er likevel flinkt til å si i fra når jeg føler noe er urettferdig. Det er ikke noe jeg synes er verre en dårlig/klein stemning, men det er likevel så viktig for meg å snakke ut når jeg føler at noe ikke er rett. Det er egentlig en ganske rar kombo, men det skal sies at jeg svelger maaange kameler før jeg eventuelt sier noe.

🖤 Det siste året har jeg merket at jeg bare blir mer og mer privat. Før så elsket jeg å dele absolutt alt med alle, men nå kjenner jeg at jeg tenker mer over hva jeg velger å dele. Jeg holder faktisk på med et prosjekt som jeg ikke har valgt å dele enda, og det som er skremmende med det er at det er veldig veldig personlig.

🖤 Jeg hadde kjempelyst til å bli artist da jeg var yngre, og har spilt inn en del videoer der jeg synger. Er det noe jeg aldri kommer til å dele så er det disse videoene. Mamma er den eneste som noen gang har hørt det, og det kommer ikke til å være noen flere for å si det sånn, haha.

🖤 Jeg begynte ikke å se på serier før jeg var 19 år gammel, og har ikke sett serier som Friends, Greys Anatomy, The Big Bang Theory, Frustrerte Fruer ++.

🖤 Jeg var skikkelig forelsket i Zac Efron da jeg var barn, og hadde bilder og plakater av han OVERALT.

🖤 Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 13 år gammel.

🖤 Jeg dro på min første ferie da jeg var 18 år gammel og hadde spart opp penger selv. Vi hadde ikke råd til å reise på ferie, så jeg hadde rett og slett ikke mulighet til å reise. Jeg gikk likevel ikke glipp av noe, for herregud så mange fantastiske sommerferier jeg har hatt i Tønsberg og Tromsø <3

🖤 Som dere vet så er jo jeg en person som ikke er så alt for glad i å vise følelser utad. Jeg synes jo det er flaut å kysse eller kose foran andre, og før var jeg der at jeg nesten følte at det var litt ubehagelig å få en klem. Det som er litt morsomt er at jeg har blitt en som ALLTID gir klemmer, så jeg vet ikke helt hvordan det plutselig endret seg!?

🖤 Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har stått på ski i løpet av livet mitt. Jeg har så lyst til å bli flink på Slalom, men jeg er SÅÅ redd.

Fortell meg noe om deg <3

Reklame | Reklame for venner

Uansett hvilket bilde jeg la ut på Instagram så var det alltid ei som la igjen en kommentar, og det var Elise. Så lenge jeg har kjent henne så har hun vært utrolig flink til å støtte og heie på både nære og fjerne. Selv har jeg så vidt orket å sjekke hva de jeg følger legger ut, og har tidligere scrollet gjennom Instagram kanskje en gang i uken og likt de bildene jeg har kommet over da. Jeg har aldri orket å ta meg tid til å kommentere med mindre det var noe trist, frieri, graviditet, bursdag +++ dere forstår helt sikkert hvor jeg vil. Jeg måtte derfor spørre Elise hvordan hun orket å ta seg tiden til å nesten alltid legge igjen kommentarer hos andre, og svaret hennes fikk meg virkelig til å begynne å tenke.

Hovedgrunnen er selvfølgelig for å støtte og heie de hun bryr seg om, men også for å skape noe positivt som man gjerne får tilbake igjen senere. Tenker vi oss litt om så gir det egentlig ganske mening, for om du er den i klassen som for eksempel alltid gir komplimenter til andre, så vil du jo etterhvert også få det i retur. Det skaper noe positivt, som gjør at vi kanskje blir litt flinkere til å si fine ting til hverandre. Jeg har så mange ganger tenkt mye fint om andre, men likevel så har jeg ikke fortalt det. Jeg bestemte meg derfor for å prøve det samme som Elise, og da selvfølgelig ikke bare på Instagram, men også generelt når jeg møter mennesker.

Jeg bestemte meg rett og slett for å være den personen som er flink til å gi komplimenter til menneskene rundt meg, og det morsomme er at jeg har fått det så mye bedre selv. Det føles utrolig godt å være en person som forteller når noen gjør noe bra, og ikke være den som kun snakker når det er noe negativt. Jeg føler at mange av oss (inkludert meg selv) er alt for gode til å snakke om når noen gjør noe vi reagerer på, men ikke like flinke når det går den andre veien. Noe som er ganske trist da det er så viktig å heie og støtte de man har rundt seg.

Jeg vet ikke om det er en litt norsk greie, for vi lever jo veldig etter janteloven om vi vil eller ikke. Utad så ser for eksempel influencer-miljløet i Sverige mye bedre ut, og at de er flinkere til å løfte hverandre opp og være der for hverandre. Jeg føler ikke at vi er i nærheten her i Norge en gang, og at det nesten virker litt som at man ser på  hverandre mer som “konkurrenter” enn “kollegaer”.  For alt jeg vet så er det ikke så bra i Sverige som det ser ut, men jeg føler likevel at vi alle kan bli bedre på å si “bra jobba” til hverandre. Det er jo ikke akkurat sånn at man blir mindre interessant eller kul for at man heier på en annen, det er vel heller tvert i mot.

Så når jeg først er inne på temaet, så ville jeg bare si at denne rålekre bodyen som jeg har på meg er fra Sophie Elise sin kolleksjon som du finner HER, og øyenskyggen er fra Martine sitt sykt fine øyenskyggepalett som du finner HER <3

Alle bildene er tatt fra www.google.com

Nokia: Min aller første mobiltelefon var denne Nokiaen. Den var faktisk få fancy at man kunne bytte utseendet på den, så jeg hadde en knallgul en med smiley på baksiden.

Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk denne, og hvor gøy det var å eie sin helt egen telefon. Skal vi sammenligne med Iphone som kidza får nå virker det jo som at jeg vokste opp under steinalderen.

Timon & Pumba: Det virker som det bare var jeg som spiste Timon og Pumba is, for det er seriøst INGEN av vennene mine som husker denne isen. Jeg elsket den som barn, spesielt siden den var med gelefigurer som lignet på insekter. Er det en is jeg skulle ønske kom tilbake så er det denne, for den var såå god.

Datadyr: Jeg husker enda da jeg fikk mitt aller første datadyr. Jeg tror dessverre ikke at jeg klarte å holde den i livet mer enn et døgn, men det var likevel så morsomt. Jeg gikk med den over alt, og viste stolt frem datadyret mitt til alle vennene mine.

Gameboy: Jeg var skikkelig spilleavhengig da jeg var barn, og hadde med meg gameboyen min over alt.

Furby: Jeg kan ikke forstå hvorfor disse rare skapningene ble så populære, for de gjorde virkelig ingen nytte for seg utenom å være litt skummel?

Discman: Ikke alle vokste opp med Spotify eller telefon der du kunne laste ned en app for å høre på musikk, så vi måtte ha med oss denne herligheten hvor enn vi gikk.

Bratz: Jeg tror ikke dere forstår hvor mye utstyr jeg hadde til Bratz og hvor avhengig jeg var av det. Det var en jul jeg hadde ønsket meg det av absolutt alle, så jeg fikk sånn 10-15 forskjellige dukker. Jeg hadde også babyer, dyr, bil, klær, hus and you name it.

Husker du noe av dette? Eller er det noe annet du husker fra din barndom?<3

Reklame | Nelly

Genser. HER 

Kjole. HER

Jakke. HER

Genser. HER

Bukse. HER

Sett. HER

Kjole. HER

Genser. HER

Denne er så UTROOOOLIG god. Du finner den HER