Tenk at det snart er fire år siden jeg ble kjent med mange av dere for første gang. Er det ikke rart å tenke på hvor fort tiden har gått? Det er lenge siden, men samtidig ikke. Sett bort i fra det siste halvåret så føler jeg ikke at det har vært så mange forandringer, men når jeg ser tilbake på de siste årene så er det jo mye som har skjedd. Mars 2017 hadde jeg akkurat flyttet til Oslo, jeg hadde fått meg ny roomie (Andrea) og jeg startet å blogge for fullt.
Det er bare rart å tenke på at søknaden Julie og jeg skrev i fylla til Paradise Hotel tok meg hit. Noe som bare var en spøk, endte med å være et av de beste valgene jeg kunne tatt for meg selv. Selv om jeg aldri kunne gått tilbake i tid, så savner jeg egentlig 2017 litt. Alt var så nytt og spennende, jeg fikk lære meg å kjenne masse nye mennesker og blogg var liksom det store. Selv om jeg ikke er lite engasjert her som jeg en gang var, så håper jeg ikke at denne plattformen forsvinner. Jeg ELSKER blogging, og synes selv det er koselig å kunne titte innom andres blogger der jeg kan drømme meg bort i bilder, reiser og tekster.
Btw… tenk at alt dette var mitt eget hår 😭 Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mye jeg savner det, og jeg gleder meg så mye til at jeg en dag kommer tilbake til en sånn lengde igjen. Det skal bli så digg å kunne gå uten extensions, få kuret håret sånn skikkelig igjen og ikke alltid må takke nei til hodebunnsmassasje…haha. Jeg vet at sikkert mange av dere tenker at det bare er å gå uten extensions, men på grunn av at jeg alltid har hatt langt hår så er det det jeg føler meg mest komfortabel med. Jeg har så og si hatt langt hår hele livet, og det er det som føles ut som “meg”.
I går hadde Julie og jeg en samtale om hvor mye som har skjedd de tre siste årene, og ikke minst hvor mye som har forandret seg. Vi begynte å snakke om hvordan ting var rett etter jeg kom hjem fra Mexico, og alle de rare tingene jeg har delt på sosiale medier. Jeg vet jeg har snakket om det tidligere, men jeg tror ikke dere aner hvor flau jeg er hver gang jeg får opp “minner” på Snapchat. Jeg forstår ikke hva jeg tenkte med når det kom til “swipe up” jeg valgte å bruke, for det var virkelig ikke noe annet enn cringe. Jeg var d e s p e r a t etter klikk på bloggen, og solgte sjela mi for at noen skulle trykke seg inn her 😩😂
Når jeg ser tilbake på det, så husker jeg jo at alle var litt mer “crazy” og at clickbait var mer normalt da enn hva det er nå. Jeg ble jo også fortalt av de som hadde signert bloggen min at det var bra å provosere, og at jeg måtte ta en titt på hvordan Isabella Løwengrip (tror jeg hun heter?) gjorde det. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte hvor mye dumt jeg har delt på denne bloggen, men det er en del blogginnlegg jeg aldri ville delt den dag i dag. Jeg var for eksempel alt for åpen rundt forholdet mitt, og dere visste nesten like mye som oss. Alt fra diskusjoner til sexliv, og jeg kan bare ikke forstå hvorfor jeg ønsket at fremmende mennesker skulle vite så mye om oss?
Jeg delte også mye kropp, ikke for at jeg synes det var fint, men for at jeg ønsket å provosere. Jeg fikk faktisk beskjed fra en som sto meg nær at jeg måtte roe meg ned litt, for det begynte å bli litt mye. Det var faktisk da jeg selv innså at det hadde gått for langt, og bestemte meg for å slutte med å være noe jeg ikke er. Jeg vet ikke hvor lenge dere har lest bloggen min, men er det noen innlegg dere husker at dere har reagert på? Det hadde faktisk vært veldig moro å høre 😂
Jeg valgte å leie bil via Nabobil.no da jeg fant ut ganske fort at jeg ønsket å ha bil når jeg er her. Jeg skal bo mesteparten av tiden i Andebu, og for dere som er kjent i Vestfold-området så skjønner dere nok hvorfor jeg valgte å leie 😂 Det går kanskje en buss i timen, og jeg vil helst unngå å ta for mye kollektivtrafikk i disse tider.
Fine Julie <3
Tønsberg er virkelig den fineste byen om sommeren!! Åh som jeg elsker å være her 💕
Julie, Piotr og jeg dro på Kverneriet for litt lunsj og en oppdatering på alt som har skjedd den siste tiden/året.
🥶
NAMM!!! Jeg elsker maten på Kverneriet, spesielt parmesan fries 😭❤️
Piotr og Julie 💕
Fine Tønsberg <3
Jakken er fra Zara / Toppen er fra Gina / Skjørtet er fra Bikbok / Skoene er fra Balenciaga
Julie og jeg har kjent hverandre i 11 år nå, shit så fort tiden har gått. Jeg synes det er så fint med de vennskapene som virkelig virker til å skulle vare for alltid <3
Er det noe jeg har bestemt meg for så er det at jeg skal bli flinkere til å poste litt mer outfits på bloggen. Jeg merker at jeg har blitt mye mer sløv nå som jeg ikke har like mye hjelp til å ta bilder som sånn før. Jeg har faktisk vært inne på tanken om å finne meg en fotograf som kan hjelpe til, spesielt nå som jeg skal “bosette” meg i Tromsø. Gjerne rop ut om dere vet om noen eller liker å ta bilder selv 💕 Jeg tenkte uansett at jeg skulle vise dere mine favoritter fra Nelly, for de har fått inn så mye fint nå som høsten begynner å nærme seg 😍
Jeg er helt sikkert ikke den eneste som har vært misfornøyd med en situasjon jeg har vært i. Det kan enten være at vi mistrives i jobben, har en venn som ikke gjør annet enn å dra deg ned, eller at man er ulykkelig i forholdet sitt. Det kan være så mangt, men likevel så fortsetter vi sette oss i en situasjon som gjør oss alt annet enn bra. Vi er redde for å forlate det som føles trygt, til tross for at det hver eneste dag får oss til å føle oss kjip. Er ikke det rart å tenke på?
Det høres kanskje rart ut å si, men det skjedde noe med meg da jeg fylte 25 år. Jeg tror at jeg kanskje innså at det bare er fem år til jeg fyller 30, og at jeg befant meg i en situasjon jeg egentlig ikke ønsket å være i. Jeg tror jeg innså at jeg levde et liv jeg ikke var klar for helt enda, og at jeg holdt på å bare gi slipp på drømmene mine sakte men sikkert. Jeg var livredd for forandring, så jeg ville heller fortsette å være på et sted som ikke ga meg de tingene jeg egentlig ønsket. Jeg holdt på å gi slipp på mine største drømmer for at jeg ønsket å føle meg trygg. Etter en god del tenking frem og tilbake på hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre, så bestemte jeg meg for at jeg måtte gi slipp på de tingene som ikke ga meg det jeg ønsket. Jeg måtte gi slipp på ting som betydde mye for meg, og noe av det hadde jeg drømt om i årevis.
Jeg ga slipp på de tingene jeg trodde var det jeg ville og ønsket, og det viste seg at det var det beste jeg kunne gjøre for meg selv. Jeg var livredd for alle forandringene som skjedde i livet mitt, og det var både skremmende og vanskelig i en god stund. Etterhvert så ble det bare bedre og bedre, og med engang jeg ble åpen for forandringene så fikk jeg det også så mye bedre med meg selv. Uansett hvor klisje det er å si, så er livet for kort til å ikke gjøre de tingene som gjør oss lykkelig. Det er for kort til å ikke følge drømmene våre, og gjøre de tingene som gjør deg lykkelig.
Denne sommeren har jeg ikke gjort noe annet enn å være i Oslo, noe som egentlig bare har vært deilig. Jeg leide jo leiligheten for å tilbringe tid her, og jeg fant vel ut at jeg heller kan reise når jeg flytter til Tromsø. Jeg vil nok også tro at behovet for å reise vil være større når jeg bosetter meg der. Jeg er jo en rastløs sjel, så det kan bli veldig spennende å se hvordan det vil bli å være i Tromsø over en lengre periode 😂 Den eneste reiseplanen jeg hadde i sommer var å dra hjem til Tønsberg, og det er dit jeg reiser i dag.
Jeg skal være der i en hel uke, og jeg gleder meg skikkelig til å være sammen med venner og familie igjen <3 Det er virkelig ingenting som er bedre enn sommer i Tønsberg, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å koble av litt. Jeg vurderer å ta litt fri også mens jeg er der, men vi får se om jeg klarer det. Jeg reiser ikke alene til Tønsberg, for mamma og søsteren min kommer endelig på besøk. Jeg har ikke sett noen av dem siden Desember!!! så jeg gleder meg så mye. Nå skal jeg begynne å pakke, så snakkes vi senere 💕💕
Mmmmm, se så mye digg jeg skal kose meg med denne helgen 😍 Er det noe jeg er takknemlig for så er det at jeg ikke har mistet helgefølelsen, til tross for at min arbeidshverdag er den samme uansett hvilken dag det er. Jeg har alltid vært opptatt av å holde rutiner, så jeg har faste tider der jeg legger meg og står opp. Jeg lager også diggere mat i helgene, og unner meg gjerne noe søtt i samme slengen. I går spiste jeg pasta og i dag tenkte jeg å lage min favoritt pizza der jeg bruker hvit istedenfor rød saus. Jeg har også fått helt dilla på den “nye” sjokoladen fra Stratos, for shit så digg den er.
Nå skal jeg snart komme meg på trening, før jeg skal jobbe litt før kveldens festligheter. Jeg har ingen god unnskyldning på hvorfor vi skal ut denne helgen også, så jeg orker ikke å prøve en gang 😂 Det skjer jo naturligvis mer på sommeren, så jeg vet jo også at jeg kommer til å få det relativt mye roligere med engang jeg flytter til Tromsø. Det kommer nok til å bli en veldig stor overgang, så jeg har virkelig ikke noe dårlig samvittighet for å bare nyte tiden jeg har her. Jeg har det bare så morsomt for tiden, og det har blitt sånn at jeg gleder meg til å våkne opp for jeg har så mye fint i vente. Jeg må bare beklage om jeg er irriterende positivt for tiden, men jeg kan virkelig ikke noe for det, haha.
Hva tenker du om folk som drar på harryhandel? Jeg tenker bare at om man kan holde seg i Norge, så burde man det. Jeg synes det er sykt kjipt å ikke reise selv, spesielt med tanke på at jeg kvittet meg med alt jeg hadde for å ha et skikkelig reise år. Jeg prøver likevel å tenke sånn at denne situasjonen ikke er for alltid, og at vi bare må holde ut uansett hvor kjedelig eller kjipt det måtte være. Jeg har ikke lyst på en ny smittebølge, og jeg krysser bare fingrene for at det ikke kommer en ny. Vi må bare være flinke til å fortsette å holde avstand, bruke antibac og minne oss selv på at vi fortsatt står midt i en pandemi.
Bruker du tannbleking? i så fall hvilken? Ja, det gjør jeg! Det varierer litt, men jeg er veldig glad i den fra Premium White <3
Hva synes du om avstandsforhold? Jeg er vel kanskje en av få som har skikkelig troen på avstandsforhold, selv om jeg aldri har vært i et. Jeg kan jo selvfølgelig ikke snakke om noe jeg aldri har erfart selv, men jeg bare ser for meg at man setter mer pris på hverandre og forholdet når man ikke sees hver eneste dag.
Er du litt skeptisk med å flytte til utlandet? Med tanke på vennene dine? Nei, det er jeg ikke. Jeg kommer selvfølgelig til å savne vennene mine, men nå som jeg reiser alene så blir jeg jo mer tvunget til å bli kjent med nye mennesker. Jeg tror derfor bare at jeg har veldig bra av en sånn utfordring, og jeg kjenner egentlig at jeg bare gleder meg veldig.
Hvordan går det med deg for tiden? Jeg har det SÅÅÅÅ bra!! Tusen takk som spør <3
Hvor skal du flytte? Jeg skal flytte hjem til mamma faktisk! Jeg tenker å bo der samtidig som at jeg bruker et par år bare på å reise og kose meg <3
Hva liker du med Tromsø? Midnattsol, naturen og utelivet! Jeg synes Tromsø har det beste utelivet i Norge, jeg EEELSKER å dra ut på byen der 😂
Snakker du med noen gutter akkurat nå? Nei, det gjør jeg ikke. Jeg trives som sagt veldig godt som singel, og har ikke behovet for å ha noen i livet mitt akkurat nå.
Hvor mange ganger har du fått hjertet ditt knust? En gang.
Hvor mange ganger har du knust noen andres hjertet? To ganger.
Har du noen gang blitt dumpet? Ja, jeg ble dumpet av min første kjæreste.
Hvor drar man for gode drinker i Oslo? Bar Tjuvholmen, Himkok og F6.
Hvor mye betaler du for å leie leiligheten din? Jeg betaler 14.000 i måneden for å leie her.
Hva er det yngste du kunne datet/vært sammen med? Hmmm, man blir jo ikke forelsket i alder, men person. Det er derfor vanskelig å si, men jeg vil helst ha noen som er eldre enn meg da jeg føler at jeg har en gammel sjel, haha.
Kjøpte du deg ny veske på Louis Vuitton? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg tenker å kjøpe en av dem, jeg må bare bestemme meg for hvem jeg har mest lyst på.
Vurderer du å bo noen andre steder enn Los Angeles? Jeg kunne tenkt meg å bo noen måneder i Stockholm og London.
Hva tenker du om at kvinnelige influencere får mer kritikk enn mannlige for å reise til utlandet nå? For å si det sånn så kan jeg vel ikke akkurat si at jeg er sjokkert. Jeg tenker jo at det er AKKURAT det samme, så om dere først skal kritisere en så må dere nesten ta alle.
Hvor gammel er du? Jeg er 25 år.
Har du familie i USA? Jeg fikk faktisk vite for en stund tilbake at vi har amerikansk slekt på morssiden. Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært morsomt å begynt å granske litt, eller hva tenker dere? Er det noen av dere som har gjort det før og eventuelt har noen erfaringer å dele?
Leser du noen andre sine blogger? Jeg leser bloggene til vennene mine, også sjekker jeg topplisten i ny og ne.
Hvor ofte spiser du godteri? Hmm, som oftest så spiser jeg det en gang i uken når jeg skal kose meg med god mat, film og godteri. Har jeg det liggende hjemme derimot så kan jeg spise litt og litt hver dag. Jeg er så alt for glad i godteri, dere aner virkelig ikke.
Hva er det beste som har skjedd deg hittil i 2020? Selv om dette året både har vært rart og skremmende, så har jeg samtidig hatt det beste året på veldig lenge. Det er derfor vanskelig å peke ut en ting som har vært den beste, men jeg vil vel kanskje si at jeg generelt har hatt det veldig bra siden mai. Da jeg bestemte meg for at jeg trengte å gjøre endringer i livet mitt for at jeg skulle ha det bra. Valget jeg tok om å flytte til Oslo, nye mennesker jeg har fått blitt kjent med, kule muligheter jeg har fått og alt jeg har i vente.
Det er nesten litt morsomt å tenke på hvordan alle vennene mine var fast bestemt på at jeg kom til å få meg ny kjæreste med en gang, og hvordan de lo av hvor “redd” jeg var for å være alene. Selv om jeg synes det var ganske irriterende der og da, så forstår jeg jo hvor de kommer fra. Jeg har alltid hatt kjæreste, og det har ikke akkurat gått så veldig lang tid mellom hver gang. Jeg har aldri sett på meg selv som “en som var redd for å være alene”, men nå i ettertid så skjønner jeg jo at det var akkurat det jeg var. Jeg ble fort forelsket, og knyttet meg veldig til personen om vi hang over lengre tid. Jeg var aldri med noen jeg ikke tenkte at “this is the one”, og jeg la virkelig hele hjertet mitt i det jeg tenkte var fremtiden min.
Jeg skal være ærlig å si at jeg var redd for hvordan jeg kom til å takle å være alene ettersom at det er veldig mange år siden jeg var det sist. Jeg har hatt tre ganske lange forhold rett etter hverandre, sånn uten å overdrive. Jeg har hatt en gutt i livet mitt siden 2011 og frem til nå, og jeg har alltid hatt en trygg armkrok å krype inn i når det har vært vanskelig. Det har alltid vært noen der, og det har fått meg til å tro at jeg ikke vil klare meg helt “alene”. Det har tatt meg mange år og i det hele tatt tenke tanken, og det er derfor så rart at jeg trives så godt som det jeg gjør.
Jeg tror at så lenge man klarer å kjenne på det å være helt alene etter man går ut av et forhold, så viser man for seg selv at det går helt fint. Det tok meg lang tid før jeg i det hele tatt begynte å tekste med noen andre gutter, og jeg bestemte meg for at jeg skulle virkelig kjenne på det å være alene. Jeg skulle gå gjennom bruddet alene, og ikke gå direkte til noen som kunne hjelpe meg å eventuelt gjøre det “lettere”. Nå sier jeg ikke at det er noe galt i å gjøre det, men for meg var det viktig å bare være helt alene. Jeg måtte tillate meg selv å møte frykten min, og finne ut at det ikke var så ille som det jeg hadde sett for meg. Jeg tror at grunnen til at jeg har det så bra for tiden er for at jeg endelig har funnet meg selv. Det høres nok helt klisje ut å si, men jeg tror ikke dere forstår hvor godt jeg har det inni meg. Jeg er så ekstremt glad, jeg har fått motivasjonen min tilbake og jeg er bare… lykkelig.
Jeg fikk spørsmålet av en venninne av meg “hvordan er det egentlig å være singel?“, og alt jeg kan si er at det er utrolig bra. Jeg trives godt alene, og jeg har det bare så bra. Jeg er evig takknemlig for at jeg tok den tiden for meg selv etter bruddet, for det var det som beviste for meg at dette kom til å gå fint. Det bare kribler i magen av hvor mye fint jeg har å se frem til, og jeg gleder meg så til å dele denne reisen med dere 💕
