Jeg må ærlig innrømme at jeg har veldig delte følelser rundt dagens episode. Jeg har alltid synes at det har vært veldig skummelt å dele de tingene som har vært vanskelig for meg, og det at jeg åpner meg såpass mye opp denne uken på bloggerne krevde mye. Det krevde mye da, og jeg kjenner at det krever litt i dag også. Det er veldig sårt for meg, og at det skal deles med så mange mennesker som har forskjellige inntrykk, følelser og tanker er skummelt.
Samtidig så gleder jeg meg veldig til at dere skal få bli bedre kjent med meg, og hvor jeg kommer fra. Selv så føler jeg at jeg er mye mer enn hva jeg kanskje har klart å gi uttrykk for, og at jeg har mye mer å by på en hva jeg selv kanskje har vist utad. Jeg må jo være ærlig å si at jeg til tider har følt meg litt misforstått, og mye av det er helt klart min egen feil ettersom at jeg oppførte meg ganske crazy da vi kom hjem fra Mexico. Det var viktig å være på topp, og jeg mistet vel meg selv ganske mye i den prosessen.
Jeg gleder meg derfor til å vise dere den jenta jeg egentlig er, og jeg gleder meg til å vise dere min fantastiske familie. Jeg håper dere liker de neste episodene som kommer, for jeg føler at dere endelig får bli litt bedre kjent med den jeg. Gjerne kom med en tilbakemelding om hva dere synes om episodene, og om dere ser på gjerne tagg meg slik at jeg kan reposte på Instagram <3
Dere får forresten 14 dager med gratis sumo om dere registerer dere HER
🖤 Dette vil nok høres veldig merkelig ut (iknow), men jeg er skikkelig redd for å ha buse i nesa. Jeg tror nok at de aller fleste synes det er flaut, men jeg må sjekke flere ganger om dagen. Da vi var i Mexico så spurte jeg Andrea sånn 3-4 ganger om dagen for at jeg var så redd for å sitte i sync eller en sermoni med en buse, haha. Jeg vet selv hvor teit det er, men jeg kan ikke noe for det 😂
🖤 Da jeg var sånn 12-13 år så hadde jeg veldig lyst til å være født i 1994 av en eller annen merkelig grunn. Jeg begynte derfor å fortelle folk jeg akkurat hadde møtt at jeg var et år eldre enn det jeg egentlig var. Av alle ting jeg kunne lyve om så valgte jeg å lyve på meg ett år.
🖤 Det er virkelig ingenting i denne verden som gir meg mer glede enn det å reise, sånn virkelig. Jeg beundrer så livene til mange av de svenske influencere, for det er virkelig ute å opplever verden hele tiden.
🖤 Jeg er ekstremt konfliktsky, men jeg er likevel flinkt til å si i fra når jeg føler noe er urettferdig. Det er ikke noe jeg synes er verre en dårlig/klein stemning, men det er likevel så viktig for meg å snakke ut når jeg føler at noe ikke er rett. Det er egentlig en ganske rar kombo, men det skal sies at jeg svelger maaange kameler før jeg eventuelt sier noe.
🖤 Det siste året har jeg merket at jeg bare blir mer og mer privat. Før så elsket jeg å dele absolutt alt med alle, men nå kjenner jeg at jeg tenker mer over hva jeg velger å dele. Jeg holder faktisk på med et prosjekt som jeg ikke har valgt å dele enda, og det som er skremmende med det er at det er veldig veldig personlig.
🖤 Jeg hadde kjempelyst til å bli artist da jeg var yngre, og har spilt inn en del videoer der jeg synger. Er det noe jeg aldri kommer til å dele så er det disse videoene. Mamma er den eneste som noen gang har hørt det, og det kommer ikke til å være noen flere for å si det sånn, haha.
🖤 Jeg begynte ikke å se på serier før jeg var 19 år gammel, og har ikke sett serier som Friends, Greys Anatomy, The Big Bang Theory, Frustrerte Fruer ++.
🖤 Jeg var skikkelig forelsket i Zac Efron da jeg var barn, og hadde bilder og plakater av han OVERALT.
🖤 Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 13 år gammel.
🖤 Jeg dro på min første ferie da jeg var 18 år gammel og hadde spart opp penger selv. Vi hadde ikke råd til å reise på ferie, så jeg hadde rett og slett ikke mulighet til å reise. Jeg gikk likevel ikke glipp av noe, for herregud så mange fantastiske sommerferier jeg har hatt i Tønsberg og Tromsø <3
🖤 Som dere vet så er jo jeg en person som ikke er så alt for glad i å vise følelser utad. Jeg synes jo det er flaut å kysse eller kose foran andre, og før var jeg der at jeg nesten følte at det var litt ubehagelig å få en klem. Det som er litt morsomt er at jeg har blitt en som ALLTID gir klemmer, så jeg vet ikke helt hvordan det plutselig endret seg!?
🖤 Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har stått på ski i løpet av livet mitt. Jeg har så lyst til å bli flink på Slalom, men jeg er SÅÅ redd.
Uansett hvilket bilde jeg la ut på Instagram så var det alltid ei som la igjen en kommentar, og det var Elise. Så lenge jeg har kjent henne så har hun vært utrolig flink til å støtte og heie på både nære og fjerne. Selv har jeg så vidt orket å sjekke hva de jeg følger legger ut, og har tidligere scrollet gjennom Instagram kanskje en gang i uken og likt de bildene jeg har kommet over da. Jeg har aldri orket å ta meg tid til å kommentere med mindre det var noe trist, frieri, graviditet, bursdag +++ dere forstår helt sikkert hvor jeg vil. Jeg måtte derfor spørre Elise hvordan hun orket å ta seg tiden til å nesten alltid legge igjen kommentarer hos andre, og svaret hennes fikk meg virkelig til å begynne å tenke.
Hovedgrunnen er selvfølgelig for å støtte og heie de hun bryr seg om, men også for å skape noe positivt som man gjerne får tilbake igjen senere. Tenker vi oss litt om så gir det egentlig ganske mening, for om du er den i klassen som for eksempel alltid gir komplimenter til andre, så vil du jo etterhvert også få det i retur. Det skaper noe positivt, som gjør at vi kanskje blir litt flinkere til å si fine ting til hverandre. Jeg har så mange ganger tenkt mye fint om andre, men likevel så har jeg ikke fortalt det. Jeg bestemte meg derfor for å prøve det samme som Elise, og da selvfølgelig ikke bare på Instagram, men også generelt når jeg møter mennesker.
Jeg bestemte meg rett og slett for å være den personen som er flink til å gi komplimenter til menneskene rundt meg, og det morsomme er at jeg har fått det så mye bedre selv. Det føles utrolig godt å være en person som forteller når noen gjør noe bra, og ikke være den som kun snakker når det er noe negativt. Jeg føler at mange av oss (inkludert meg selv) er alt for gode til å snakke om når noen gjør noe vi reagerer på, men ikke like flinke når det går den andre veien. Noe som er ganske trist da det er så viktig å heie og støtte de man har rundt seg.
Jeg vet ikke om det er en litt norsk greie, for vi lever jo veldig etter janteloven om vi vil eller ikke. Utad så ser for eksempel influencer-miljløet i Sverige mye bedre ut, og at de er flinkere til å løfte hverandre opp og være der for hverandre. Jeg føler ikke at vi er i nærheten her i Norge en gang, og at det nesten virker litt som at man ser på hverandre mer som “konkurrenter” enn “kollegaer”. For alt jeg vet så er det ikke så bra i Sverige som det ser ut, men jeg føler likevel at vi alle kan bli bedre på å si “bra jobba” til hverandre. Det er jo ikke akkurat sånn at man blir mindre interessant eller kul for at man heier på en annen, det er vel heller tvert i mot.
Så når jeg først er inne på temaet, så ville jeg bare si at denne rålekre bodyen som jeg har på meg er fra Sophie Elise sin kolleksjon som du finner HER, og øyenskyggen er fra Martine sitt sykt fine øyenskyggepalett som du finner HER <3
Nokia: Min aller første mobiltelefon var denne Nokiaen. Den var faktisk få fancy at man kunne bytte utseendet på den, så jeg hadde en knallgul en med smiley på baksiden.
Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk denne, og hvor gøy det var å eie sin helt egen telefon. Skal vi sammenligne med Iphone som kidza får nå virker det jo som at jeg vokste opp under steinalderen.
Timon & Pumba: Det virker som det bare var jeg som spiste Timon og Pumba is, for det er seriøst INGEN av vennene mine som husker denne isen. Jeg elsket den som barn, spesielt siden den var med gelefigurer som lignet på insekter. Er det en is jeg skulle ønske kom tilbake så er det denne, for den var såå god.
Datadyr: Jeg husker enda da jeg fikk mitt aller første datadyr. Jeg tror dessverre ikke at jeg klarte å holde den i livet mer enn et døgn, men det var likevel så morsomt. Jeg gikk med den over alt, og viste stolt frem datadyret mitt til alle vennene mine.
Gameboy: Jeg var skikkelig spilleavhengig da jeg var barn, og hadde med meg gameboyen min over alt.
Furby: Jeg kan ikke forstå hvorfor disse rare skapningene ble så populære, for de gjorde virkelig ingen nytte for seg utenom å være litt skummel?
Discman: Ikke alle vokste opp med Spotify eller telefon der du kunne laste ned en app for å høre på musikk, så vi måtte ha med oss denne herligheten hvor enn vi gikk.
Bratz: Jeg tror ikke dere forstår hvor mye utstyr jeg hadde til Bratz og hvor avhengig jeg var av det. Det var en jul jeg hadde ønsket meg det av absolutt alle, så jeg fikk sånn 10-15 forskjellige dukker. Jeg hadde også babyer, dyr, bil, klær, hus and you name it.
Husker du noe av dette? Eller er det noe annet du husker fra din barndom?<3
Det mennesket jeg ser aller mest opp til er helt klart mamma. Selv om hun kanskje valgte en hel annen vei enn meg og at vi har ganske ulikt syn på mye, så er hun fortsatt forbildet mitt. Hun er virkelig verdens beste menneske, og har vært den beste mammaen jeg noen sinne kunne fått. Hun har oppdratt tre barn alene, og selv om det nok har vært alt annet enn enkelt så har hun gjort en helt fantastisk jobb.
Jeg gleder meg til at dere skal få bli bedre kjent med mamma denne uken i bloggerne, for hun er en såpass stor del av livet mitt selv om jeg kanskje ikke har vist så mye av henne utad. Tromsø har alltid vært litt vanskelig og sårt for meg, så jeg har aldri helt visst hvordan jeg skal fortelle den historien. Jeg er derfor veldig glad for at jeg fikk gjort det gjennom Bloggerne, og at dere endelig skal få bli litt bedre kjent med min fantastiske mamma <3
Hun var bare 19 år gammel da hun fikk sitt første barn, og hun har siden vært helt alene med å oppdra tre barn. Jeg har aldri forstått hvordan hun har klart det, for som jeg skrev på Instagram så synes jeg det er mye ansvar med EN HUND, haha. Selv om vi ikke hadde råd til ny flatskjerm TV, måtte dele soverom og ikke kunne kjøpe det aller nyeste hele tiden, så kunne jeg aldri byttet ut mamma eller barndommen min mot noe. Det er nok mange barn som kan kjenne seg igjen i det å ha lite penger, og føle på det å være utenfor når man ikke får det “alle andre” har. Jeg håper derfor at mamma og jeg klarer å få frem hva som egentlig betyr noe i de neste episodene, og at man ikke må ha det nyeste og kuleste for å “være” noe.. <3
FOratulerer med morsdagen til alle dere fantastiske mødre der ute <3
Det siste året føler jeg at jeg har begynt å gå i en retning jeg virkelig liker. Jeg har begynt å utvikle meg mer og mer, og synes selv at jeg har vokst en del. Jeg har blitt flinkere til å se ting fra et større perspektiv, de tingene som var viktig før er plutselig ikke så viktig mer og jeg føler meg bare mer og mer.. lykkelig? Jeg har jo fortalt dere tidligere hvor desperat jeg var etter å alltid være på topp, men det slapp taket litt etter litt. Jeg var livredd for å ikke gjøre det bra nok, men det siste året har jeg vel kanskje funnet ut hvem jeg vil og ikke vil være. Bare det at jeg kan leve av det jeg elsker aller mest er noe jeg er så evig takknemlig for, og jeg er så takknemlig for alle dere <3 verdens beste følgere. Jeg har satt meg opp tre punkter som jeg skal virkelig fokusere og jobbe med dette året, som jeg veldig gjerne vil dere med dere.
Utvikle meg innenfor jobben min Jeg har bestemt meg for at jeg skal jobbe litt hardere for hvert år som går. Jeg skal fortsette å utvikle meg, ikke bli stående for lenge på et sted og være flink til å se muligheter. Jeg har hatt litt vanskeligheter med å gå utenfor komfortsonen min, men dette er virkelig det året der jeg skal gi 100%.
Jobbe med fortiden min Jeg var så usikker på om jeg skulle dele dette punket med dere eller ikke, da det er veldig vanskelig og sårt for meg å skal gå innpå det. Jeg er redd for at det settes forventinger og krav om jeg deler, men jeg fant til slutt ut at det føles rett å si det. Jeg har hatt en del utfordringer etter alt som har skjedd i livet mitt, og selv om det har blitt bedre så har jeg likevel en lang vei å gå. Jeg har jo ikke vært åpen for å ta i mot hjelp, og i noen situasjoner så må man vel kanskje bare godta at man ikke klarer alt på egenhånd. Jeg skal derfor ta steg etter steg nå, og jobbe mot en bedre hverdag.
Oppleve verden Jeg drømte lenge om å ha denne jobben for å ha frihet til å gjøre AKKURAT det jeg vil, men så har jeg kanskje gått litt motsatt vei de siste årene. Jeg har bundet meg mer og mer opp, og har kanskje ikke tatt utnytte av den friheten jeg er så heldig å ha. Jeg har nå bestemt meg for at dette skal være året jeg endelig går etter min største drøm, og jeg skal ut å oppleve den store verden. Jeg kan virkelig ikke vente med å ta dere på denne reisen <3
Her om dagen så satt jeg å tenkte på alle de merkelige tingene jeg har lest og hørt om meg selv de tre siste årene. Er det ikke litt merkelig hvordan noen bare kan skrive noe på nettet uten noe form for kilder eller bevis, og enkelte bare tror på det med en eneste gang? Jeg tenkte uansett at det kunne være litt morsomt å skrive om de tingene jeg husker ekstra godt, og komme med en liten tilbakemeldingene på disse “ryktene”.
x Jeg husker veldig godt da vi kom hjem fra Mexico og jeg ble introdusert for Jodel for aller første gang. Jeg hadde aldri hørt om det før, og føler kanskje at det er en mer Oslo-greie. Jeg fulgte med litt av hva som ble skrevet i starten, men jeg skjønte jo ganske fort at det ikke var noe å oppsøke. Det er nesten bare negativt der, og om noen først skriver noe fint så blir de kritisert for det. Jeg snakker meg uansett bort nå, for jeg husker veldig godt en ting som ble skrevet. Morten og jeg gikk ikke offentlig før en god stund etterpå, og jeg husker at det var flere ganger det sto noe om at den og den hadde vært med han hjem etter byen. Det morsomme er at vi dro sammen så og si alle de gangene noen mente å ha vært med han hjem. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes det er ganske spesielt å lyve på seg at man har hatt sex med noen? Spesielt på jodel der ingen vet hvem du er, hva får man egentlig ut av det? haha.
x Jeg vet ikke om dere husker den perioden der alle trodde Martine og jeg var uvenner? Vi var sammen nesten hver eneste dag, delte masse om hverandre, dro på ferie sammen og likevel fikk vi ALLTID spørsmål om vi var uvenner. Jeg husker at ingen av oss forsto noe som helst, og det endte opp med at vi begynte å tulle med det ettersom at det virket som det aldri kom til å stoppe. Jeg skjønner bare ikke hvordan noen kan tro at man drar på ferie sammen med noen man ikke er venn med? Eller hvorfor vi i det hele tatt skulle henge sammen om vi var uvenner??
x Dette er jo også fra tiden etter Mexico, men det gikk så mange rykter om at Kevin og jeg hadde en greie. Vi hadde jo et veldig fint vennskap da vi var i Mexico, men jeg føler at vi var veldig flink til å påpeke at vi bare var venner? Jeg fikk spørsmål nesten daglig om vi var kjærester, om vi datet og om vi holdt forholdet skjult.
x Dette er jo bare noen måneder siden disse ryktene florerte rundt, men jeg synes det var helt merkelig hvor bestemt enkelte var på at det var slutt mellom Morten og meg. Jeg hadde forstått om vi bare hadde forklart kort at vi skulle flytte fra hverandre, men vi har hele veien påpekt at det var på grunn av jobb og alt mellom oss var bra. Likevel var det så mange som nektet å tro på det, og det var ganske irriterende på slutten, haha.
Vil du flytte tilbake til Oslo? Ikke akkurat nå, men jeg utelukker ikke at det kanskje vil skje en eller annen gang i fremtiden. Jeg ønsker ikke å låse meg noen steder, og om jeg føler for å flytte så kommer jeg til å gjøre det også. Jeg skammer meg ikke over å være mye “frem og tilbake”, og jeg skammer meg i alle fall ikke for å gjøre det jeg vil og hva som føles rett for meg. Jeg skal ikke leve livet mitt etter hva andre mener og tenker, for det viktigste for meg er at jeg har det bra.
Bor Morten i Trondheim nå? Ja, det gjør han. Morten har forklart hva som har skjedd på instastory, og om det er noe man lurer på så er det helt sikkert bare å spørre han der <3 Jeg føler ikke det er min sak å uttale meg om.
Hva er din største drøm? Min største drøm er å være tøff nok til å gå etter alle mine drømmer og mål uansett hvor redd jeg måtte være. Jeg vil ikke se tilbake å tenke på alle de tingene jeg ikke gjorde for at jeg var redd for en endring eller hva andre skulle si.
Hva er en ting du absolutt må ha i livet? Alle de fantastiske menneskene jeg er så heldig å ha i livet mitt <3
Hvem sa elsker deg først? Det husker jeg ikke, men jeg tror kanskje det var Morten.
Hvordan går det? Jeg kan si så mye som at det har vært en ganske stressende og tøff start på 2020, men alt i alt så har jeg det veldig bra. Jeg tar en dag om gangen, og vet at det vil bli bedre etterhvert når alt roer seg. Det har vært så ekstremt mye å gjøre, så jeg har rett og slett vært veldig sliten.
Hva savner du mest fra Paradise Hotel? Maten, menneskene og bartenderen som oppkalte den ene valpen sin etter meg, haha <3
Er du mest glad i salt eller søtt? Søtt.
Hvor ofte spiser du godteri? Hadde du spurt meg for noen uker siden, så ville jeg nok svart nesten hver dag. Jeg har likevel bestemt meg for å skjerpe meg nå, så Elise og jeg skal prøve å være uten godteri i 2 måneder. Tror du vi klarer det??
Favorittgodteri? Sure frosker eller sure lepper, NAM.
Hvor ofte treffer du Morten nå etter at han flyttet til Oslo? Som jeg skrev over her så bor han i Trondheim <3
Har Morten begynt å jobbe på sykehjem? Ja, det har han. Morten er jo ekstremt flink med mennesker, så jeg tror han vil gjøre det veldig bra i sin nye jobb.
Hva tenker du rundt det som ble sagt om mikropeniser? Jeg må jo ærlig innrømme at jeg ikke synes det var så veldig heldig å uttale seg på den måten om det, og spesielt med tanke på hvor mange menn og gutter som sliter med dette. Penisstørrelse er jo ikke akkurat noe man kan bestemme selv, og på lik linje som at vi jenter kan ha komplekser med underlivet vårt så kan jo også gutter ha det. Nå ble jo dette slettet og beklaget for i ettertid, og som dere ser så driter vi alle oss ut i blant. Enten om du er Kristin, Sophie eller Erna Solberg. Vi tråkker feil, sier feil og driter oss ut. Det er menneskelig, og det er derfor jeg håper at vi en dag kan bli flinkere til å si ifra til hverandre på en ordentlig måte.
Barberer du deg nedentil? Ja, det gjør jeg.
Hvilken øyenskygge bruker du? Bruker mye forskjellig, men til fest bruker jeg DETTE, DETTE og DETTE.
Føler ikke du det er egoistisk at du og Morten flyttet? Du kom nærmere dine venner, men han måtte flytte fra sine? Føler vel kanskje heller at du ser på det på en veldig merkelig måte. Nå bodde vi i Oslo en stund, også ble vi enige om å prøve å bo her. Skulle det ikke funke så var det ingen problem for noen av oss å flytte. Morten har også flere venner i Trondheim, og vil absolutt ikke si at det er egoistisk å ta og gi i et forhold. Er det da egoistisk at Andrea flyttet til Kristiansand som er hjembyen til Morten? Eller alle andre par der den ene har flyttet på seg for å bo sammen med kjæresten? Spørsmålet går jo også den andre veien, for er det da ikke egoistisk at vi bodde i Oslo siden Morten hadde et større nettverk der enn meg?
Hvilket extensions bruker du? Jeg bruker fra Peaks Hair i lengde 60 cm <3
Trener du mest styrke eller cardio? Jeg trener 50/50.
Forrige helg så var vi en liten gjeng som var på vors på hotellet til Martine og Ine før Vixen. Vi havnet i en ganske morsom diskusjon som jeg har lyst til å dele med dere.Som mange av dere kanskje har sett så har Elise og jeg begynt med TikTok. Det tok meg litt tid før jeg forsto meg på det, og var egentlig ikke særlig interessert i å sette meg inn i det. Jeg synes bare det ble mer og mer morsomt etterhvert, så vi bestemte oss derfor for å lage en bruker.
Jeg DIGGER TikTok, og synes det er så underholdene å se på hva andre produserer og hvor kreative enkelte mennesker er. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes at noe kan være ganske kleint, men alt i alt så er det aller meste bare veldig morsomt. Det ble likevel en ganske høylytt diskusjon, for det var flere som mente at det var skikkelig kleint og noe de aldri kunne begynt med. Jeg er helt sikker på at vi mest sannsynlig vil se noen av de på TikTok om bare noen måneder (Joakim Kleven;PPP) og at de også til slutt vil bli bitt av basillen. Jeg hadde derfor bare litt lyst til å høre hva dere synes om TikTok? Og om det er noe dere følger meg på og engasjerer dere i?
Elise og jeg har blitt så bitt av basillen at hun skal komme på besøk hit i kveld for å spise taco og spille inn TikTok-videoer. Vi lå oppe til halv 2 i går å sendte hverandre masse forskjellige videoer vi kunne spille inn, og jeg må egentlig bare le av hvor engasjert vi har blitt 😂 Jeg synes bare det er gøy å gjøre noe nytt, som ikke innebærer å sitte flere timer foran pc-skjermen.
