Vet dere hva det aller verste med minner på Snapchat er? Alle blogginnleggene som dukker opp som du aller helst skulle ønske at du aldri skrev. Det vrir seg seriøst langt inn i hele kroppen min når jeg ser hva jeg har brukt som swipe up tidligere, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg virkelig var så desperat. Svaret er helt klart ja, og det var vel ingen hemmelighet at jeg var desperat etter klikk. Det er likevel litt morsomt å se hvordan tiden har forandret seg, for da jeg var med på Paradise Hotel så var det veldig normalt å ha en provoserende personlighet og det virket som at “alle” var ute etter å provosere. Det er jo bare å tenke tilbake på hvor mange syke blogginnlegg som har blitt delt de siste årene, og jeg tror vi alle kan være glade for at tiden har forandret seg. Tenk at det faktisk en gang i tiden var “normalt” å dele ut rabattkode på fillers? Eller å vise før og etterbilde av operasjoner??

Jeg tenker bare på hvor mye privat jeg har delt rundt forholdet mitt, n0e jeg aldri ville gjort den dag i dag. Det er egentlig så privat og ikke minst personlig, men jeg valgte å skrive om alt fra a til å. Det er nesten skummelt når man bare fortsetter å tøye sine egne grenser, for hvor skal det egentlig stoppe? Det er ubehagelig å se hvor opphengt man kan bli i jakten på likes og oppmerksomhet, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det har roet seg. Jeg vet ikke om det er for at mange av oss har begynt å bli voksne, eller om at det er en god blanding av det og at bransjen har endret seg veldig de siste årene. Jeg tror nok at så lenge man lever av dette så vil man alltid søke en form for oppmerksomhet, men jeg tenker samtidig at alt har sin grense. Man må vel kanskje miste seg selv litt noen ganger for å finne tilbake, og det er vel det som er det fine med at man lærer så lenge man går.

Er det ikke rart å tenke på hvor mye vi faktisk forandrer oss uten å i det hele tatt tenke over det? Det er for eksempel bare å se tilbake på et bilde for et år siden, og du vil kanskje se at du har begynt å sminke deg annerledes, kanskje fått en annen klesstil og kanskje du til og med ler av hvordan du så ut på håret. Det er jo selvfølgelig ikke bare utseendet som forandrer seg, men også hvordan vi ser på ting, tenker og hva vi ønsker i livet. Jeg vet ikke om det er for at jeg har innsett at jeg bare har fem år igjen av 20-årene, men jeg har endret totalt tankemønster de siste månedene. Jeg synes nesten det er skremmende å se alle forandringene jeg går og har gått gjennom, samtidig som at jeg synes det er ganske kult. Jeg føler blant annet at jeg har blitt mye tryggere på meg selv og hva jeg vil. Jeg har blitt tøffere, og jeg utfordrer meg selv hver eneste dag.

Selv om jeg ikke har noen spesielle planer for noe som helst, så har jeg endelig funnet ut hva jeg vil. Jeg har funnet ut hvordan jeg vil leve akkurat nå, og ikke om fem år. Jeg tror at problemet mitt har vært at jeg alltid har tenkt fremover, og glemt å tenke på at jeg kanskje heller må planlegge hva jeg vil og ikke bare i fremtiden. Jeg har levd for fremtiden, og har deretter tatt valg som ikke har vært rett for meg. Du kjenner på hele kroppen når noe ikke er rett, og jeg har gått rundt med den følelsen i kanskje 1,5 år nå.

Jeg er ung og har hele verden foran meg, men likevel så har jeg kjørt meg veldig fast i voksenlivet. For mange så er det drømmen, men det er ikke min drøm. Jeg vet at jeg en gang i fremtiden vil ønske det, men det er akkurat der problemet ligger. Jeg har tatt valg ut i fra hva jeg vil ønske om noen år. Ikke hva jeg ønsker akkurat nå. Jeg tror bare vi er i en veldig forvirrende alder, og at mange av dere kanskje kjenner dere igjen i det jeg skriver nå? Vi har noen venner som har giftet seg, fått barn og kjøpt hus. Så har man andre venner som akkurat er ferdig med studiene sine og er klare for en 100% jobb. Så har vi dem som er ute å fester hver eneste helg. Man blir dratt i så mange ulike retninger, samtidig som du skal prøve å finne ut hva man selv egentlig vil.

Skal jeg være ærlig med dere så har jeg følt meg dum for å være så mye frem og tilbake, men når jeg tenker meg om så er det ganske stort ansvar å skulle vite nøyaktig hva du vil gjøre for resten av livet ditt, når du er i begynnelsen av 20-årene. Jeg tror det er helt normalt å gå litt frem og tilbake, og til og med føle seg helt lost noen ganger. Vi har så ekstremt mange muligheter foran oss, og det er vanskelig å vite hvilken vei som er rett for deg. Den som føltes rett for bare noen måneder siden føles kanskje ikke rett lengre, og det er helt greit. Det er aldri for sent å snu, og man lærer så lenge man går. Det tok meg mange år å komme hit jeg er akkurat nå, men jeg kjenner bare på hele meg at jeg er på riktig sted. Jeg vet at dette året kommer til å være veldig lærerikt, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å bli kjent med mange nye sider av meg selv.

I går da jeg sto med kameraet, mobilen og det andre kameraet som jeg bruker til YouTube i hånden begynte jeg plutselig å tenke på om alt dette var verdt det. Det er så viktig for meg å skape innhold at jeg noen ganger glemmer å nyte øyeblikkene selv. Jeg blir alt for opphengt i å levere noe så det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg må rekke å oppdatere alle plattformene mine. Da jeg kom hjem fra Paradise Hotel så var det blogg som var det store. Jeg hadde en ting å fokusere på, også var alt annet bare kos.

Etterhvert så innså jeg kanskje at jeg måtte begynne å jobbe mer med Instagram, så Snapchat også YouTube. Jeg prøver å være 100% tilstedet på alle plattformene, noe som egentlig er helt umulig. Jeg har derfor vært inne på tanken om å kutte ut noen steder, og måtte spørre meg selv om bloggen fortsatt var verdt det. Det krever mye mer tid en for eksempel Instagram, og det er lettere å bli utsatt for stygge kommentarer. For å ikke snakke om at de aller fleste samarbeid er på Instagram, og at bloggen har gått fra å være inntektskilden til og nå være mer en hobby. Jeg tjener selvfølgelig penger her også, men det har forandret seg veldig den siste tiden.

Jeg har derfor gått noen runder med meg selv for å finne ut hva jeg egentlig vil, og jeg har kommet frem til at jeg absolutt ikke er klar for å kvitte meg med bloggen. Jeg elsker at jeg har en plattform der jeg faktisk kan dele og virkelig uttrykke meg, og jeg synes  blogg er noe av det beste i verden.  Jeg elsker det jeg driver med, og jeg ser derfor ingen grunn til å slutte med det. Jeg tror likevel at jeg må bli flinkere til å fordele tiden min, for jeg gir mye mer på bloggen enn hva jeg gjør på mine andre plattformer. Dette er babyen min, så det føles litt rart å ikke skulle vie all min tid til den. Det er jo det jeg har gjort i nesten tre år nå, men jeg har vel kanskje innsett at jeg også må begynne å tenke litt fremover. Som jeg har sagt så mange ganger før så tror jeg ikke blogging er noe som kommer til å forsvinne med det første, og jeg skal virkelig nyte det så lenge jeg kan <3

Jeg må nesten le litt, for jeg ser at jeg har fått en del spørsmål om hvem jeg reiser sammen med. Ikke for at det er et kjempemorsomt spørsmål, men for at noen av de hjemme også har lurt på om det går bra med oss. Elise og jeg har ikke delt så mye av hverandre denne turen som vi kanskje vanligvis gjør, noe som resulterer i at venner tror at vi krangler og at noen av dere ikke har fått med dere hvem jeg er på tur sammen med. Det er jo faktisk litt morsomt.

Det er ikke noe annet enn god stemning, og Elise og jeg er egentlig perfekte reisevenner. Vi ønsker begge å oppleve de samme tingene, samtidig som at begge liker å være litt spontane. Jeg kunne for eksempel aldri reist sammen med noen som bare skulle ligge på solsengen hele dagen og spise på den samme restauranten, for jeg elsker å utforske stedene jeg drar til. Det er kanskje noe dere også har lagt merke til? Jeg lover i alle fall at jeg skal lage en skikkelig Sri Lanka guide til dere når jeg kommer hjem, så håper jeg at dere booker dere en reise hit før det blir alt for mange turister. Det er virkelig så verdt det.

Om jeg skal dra frem noe som kanskje har vært litt “ubehagelig” på denne turen, så er det hvor sosial Elise er. Misforstå meg rett, men jeg kjenner at hun har utfordret meg skikkelig den siste uken. Jeg har dessverre blitt ganske sjenert de siste årene da jeg automatisk tror at andre ikke liker meg. Det er skikkelig irriterende at det har blitt sånn, for jeg er jo så utadvendt og sosial med en gang man bare blir kjent med meg. Jeg har likevel bare kjent mer og mer på usikkerheten, noe som kan gjøre meg ganske tilbaketrukken blant mye mennesker.

Jeg har derfor fått utfordret meg skikkelig på denne reisen, for Elise snakker med absolutt alle. Takket være henne så har vi jo fått oss mange nye venner, så jeg er veldig glad for at hun kan være litt frempå når jeg er litt tilbaketrukken. Jeg elsker når man møter mennesker som utfyller deg, og som hjelper deg til å vokse til å bli et enda bedre menneske. Jeg har blitt så klisje den siste tiden at jeg nesten spyr av meg selv, men det å reise gjør meg virkelig til et bedre menneske.

Hei dere <3 Hvordan har dagen deres vært så langt? Det er så rart at vi er så godt i gang med denne dagen, men for dere så har  den nesten ikke startet enda. Vi har allerede fått gjort så mye i dag, og endelig har vi tatt turen til Hikkaduwa som vi har snakket om nesten helt siden vi kom hit. Det har sett veldig fint ut på bilder, samtidig som at vi har ønsket å utforske litt mer en bare området vi bor i. Jeg ble også fortalt at de hadde en “Turtle Beach” der, noe som er ganske kult. Jeg vet ikke om de som jobbet på “sykehjemmet” for skilpadder i går tullet med meg eller ikke, men i følge de så kan en skilpadde bite så hardt at du kan miste fingeren? Jeg klarer ikke å se for meg det da jeg synes skilpadder er skikkelig harmløse og søte, men om det stemmer så er de jo egentlig litt skumle?

Vi hadde også vårt første møte med en kjip TukTuk sjåfør, noe som egentlig var litt sjokkerende da mennesker her er så snille. Elise og jeg hadde ganske dårlig tid da vi hadde en avtale, men han nektet å høre på oss. Han kjørte innom så mange forskjellige steder da han prøvde å selge oss masse attraksjoner, og nektet å godta at vi ikke hadde tid til alt dette. Det endte jo selvfølgelig med at vi ble skikkelig forsinket til avtalen vår, noe som var så irriterende. Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot å bli kjørt alle andre steder enn dit jeg egentlig skulle om jeg ikke hadde andre planer, men dere kan tro det var frustrende når vi gang på gang sa at vi ikke hadde tid til dette, og alt han sa var “its okay” 😂

Hvordan er det hjemme i Norge? Her i Sri Lanka har vi 32 varmegrader, helt blå himmel og knallsol. Jeg håper derfor at dere koser dere masse med snø, minusgrader og slaps <3 hahha neida. Noe av det verste jeg vet er å se andre som er ute å reiser når jeg selv sitter hjemme med fire forskjellige årstider og lengter etter sommer og sol. Det er heldigvis ikke så lenge igjen, og tiden går jo så fort.

Dere kan jo trøste dere med at jeg har klart å bli solbrent, for så smart som jeg var så skulle jeg selvfølgelig bare sole meg bittelitt uten å smøre meg etter massasjen. Jeg har klart meg helt fint hele denne turen uten å bli noe brent, men når det først kom så kom det skikkelig også. Jeg skjønner virkelig hvordan det er mulig å være så dum, men vi kan vel si det sånn at jeg har lært. Det har heldigvis blitt mye bedre i dag enn hva det var i går, så jeg får bare være litt forsiktig med å være i solen i dag. Kanskje det er karma som kom å tok meg ettersom at jeg har delt så mange feriebilder 🤪

Reklame | Lapoint

Jeg tenkte bare at jeg kjapt skulle vise dere hvordan vi bor her på Lapoint sin villa. Det er jo kanskje mange av dere som har tenkt å booke dere en tur hit, så da er det jo fint å se hvordan det ser ut 😍 Det er virkelig så fint her, og ikke minst insta-vennlig, haha. Selv har jeg blitt helt forelsket i hagen, for den er SÅ gjennomført. Jeg tror ikke dere forstår hvor mange bilder Elise og jeg har tatt rundt villaen, for det er fine spotter over alt. Jeg elsker også at det er så stor plass og at det er så åpent, det får det til å føles ut som at man er helt alene her noen ganger. Tenk å hatt en sånn her villa helt for seg selv? Det hadde vært helt sykt.

Du kan trykke HER for å komme til campen og HER for å komme til Lapoint <3 

I går da Elise og jeg kjørte hjem fra restauranten så kom hun med en kommentar om at hun fikk så vondt av å se alle dyrene som lå langs motorveien. Jeg satt bevisst på telefonen min for å ikke utsette meg selv for et syn som jeg visste kom til å knuse hjertet mitt, men jeg bestemte meg til slutt for å tvinge meg selv til å se på veien. Er det en ting jeg virkelig har prøvd å jobbe med det siste året, så er det det at jeg skal utsette meg selv mer for å se det som er vondt og vanskelig.

Vi har det så godt i Norge, så det er lett å snu ryggen til alle problemene som eksiterer andre steder i verden da vi ikke trenger å deale med det når vi kommer hjem. Vi føler på det når vi er ute å reiser, så er det på en måte glemt med en gang vi går inn døren hjemme. Jeg husker enda da NRK slapp dokumentaren sin om norske grisebønder. Jeg klarte ikke å se mer enn ti minutter, og jeg hadde ikke sjans til å sove den natten. Hjertet mitt var knust, og jeg følte så med alle de stakkars dyrene som blir utsatt for dette hver eneste dag. Ikke bare i Norge, men i så mange andre land også. Jeg bestemte meg derfor for å ikke snu ryggen til, og faktisk ta et valg ut i fra alle følelsene jeg satt med. Jeg kuttet ut kjøtt helt hundre prosent, og jeg kommer aldri til å spise det igjen.

Jeg har veldig lett for å ikke oppsøke det vanskelige, for det er lettere for meg å late som det ikke eksisterer. En ekstremt egoistisk tanke, for det handler jo egentlig bare om at jeg ikke vil føle meg dårlig for at andre lider. Det krevde mye å gå inn på shelteret å jobbe der en hel dag. Jeg er den typen som gråter av å se hjemløse dyr, og kan ligge å tenke på det i flere dager. Jeg visste derfor at det kom til å kreve mye av meg å gjøre dette. Jeg visste at det kom til å være mange tårer, sinne og frustrasjon. Jeg visste at jeg kom til gå å tenke på dette hver dag i lang tid fremover, og jeg visste at hjertet mitt kom til å blø for alle disse fantastiske dyrene.

Likevel så bestemte jeg meg for å ta denne utfordringen, og sette mine egne følelser til side. Da Elise og jeg besøktet SOS Sri Lanka for første gang, så visste jeg at jeg ikke kunne snu ryggen til dette også. Jeg visste at jeg ikke kunne reise hjem å glemme alle disse dyrene som virkelig trenger oss. Alt jeg kan si nå er at jeg er så forbanna glad for at jeg tok valget om å gjøre noe, for se hvor mye det faktisk har hjulpet og IKKE snu ryggen til problemet. Det gjelder ikke bare meg, men alle dere s0m har lest, sett bilder, delt og bidratt også. VI har gjort en forskjell. Elise og jeg var først usikker på om vi skulle dele bilder med dere som kunne være støtende og vanskelig å se på, men vi bestemte oss til slutt for at vi ønsket å vise frem virkeligheten. Virkeligheten menneskene som jobber der ser hver eneste dag.

Jeg tror vi alle har godt av å utsette oss selv litt for det som er vanskelig, for kanskje vi på den måten kan bli litt flinkere til å strekke ut en hånd. Jeg tror det er viktig at vi faktisk åpner øynene opp for hva som skjer utenfor Norge også, og at vi på en eller annen måte kan bli litt flinkere til å gjøre en forskjell.

HUSK Å STØTT SPLEISEN VÅR HER <3 

  ❤️ I dag skal jentene og jeg på The Fortless som er et kjempefint hotell her i Sri Lanka. Vi skal sole oss, spise lunsj og bare ha en skikkelig jentedag. På kvelden skal vi ta bilder i solnedgangen med en fotograf, det blir moro.

❤️ Jeg ser egentlig frem til hver eneste dag her i Sri Lanka, for vi har det så fint her. Strandlivet, masse god mat, nye mennesker og opplevelser.

❤️ Jeg må jo ærlig innrømme at jeg ikke akkurat gleder meg til å reise hjem til kulden igjen, men om bare noen uker så reiser vi jentene til Monaco for å feire bursdagen min. Vi skal bare være der i 3 dager, men jeg vet allerede at det kommer til å bli en helt fantastisk og ikke minst morsom tur.

❤️ Rett etter Monaco så reiser jeg til Los Angeles for å være der i 3.4 uker. Jeg skal mest sannsynlig på… COACHELLA dette året 😭 Det har vært en liten drøm å få oppleve i et par år nå, så det kommer til å være SÅ kult om dette går i boks. Jeg reiser uansett til Los Angeles, så gled dere til mye morsom oppdatering fremover.

❤️ Når jeg kommer hjem fra Los Angeles så er det 17 mai og FESTIVAL sommer. Jeg skal helt klart reise litt rundt i Europa også i sommer da jeg har veldig lyst til å dra til Marbella, Ibiza og kanskje Italia.

❤️ Rett etter sommeren går turen tilbake til Los Angeles for å være der i ca 1,5 måned. Som dere vet så har det blitt en tradisjon å reise til LA for å feire Halloween, så dette året er intet unntak.

❤️ I desember reiser jeg til New York for å feire jul og nyttår sammen med jentene. Jeg har alltid ønsket å være i New York i juletider, og nå som jeg ikke har noen barn eller noe som helst som holder meg hjemme i Norge så er det faktisk på tide å få fingern ut av rævva. Jeg skal feire så mange julaftner hjemme i Norge, så det skal bli moro å oppleve noe nytt. Vi skal også booke hos inn på The Plaza for å kunne få litt opplevelsen av “H0me Alone”. Du kan faktisk bestille den nøyaktige samme roomservicen som Kevin, HVOR kult er ikke det??

Hva gleder ser dere frem til? <3