Kategori: Blogg

☁️ Jeg stresser mye over penger, og har egentlig ikke ro nok til å ha en så “ustabil” inntekt som det jeg har. Selv om det har gått fint i tre år, så går jeg alltid rundt å tenker “hva om”. Eiendomsmeglere har det jo ganske likt når det kommer til inntekt, for de er jo også avhengig av å selge bolig for å få lønn. Nå som jeg har solgt bolig selv, og ser hvor ekstremt mye jobbing som ligger bak, så fortjener de vært øre de får. Jeg drømte faktisk om å bli det en gang i tiden selv, men om jeg noen gang skal få meg en annen jobb enn dette så skal det være en jobb der jeg vet hva jeg får innbetalt hver måned 😂 Med mindre jeg hadde fått jobbtilbud med å selge syke hos i Los Angeles, da hadde jeg takket ja på dagen.

☁️ Jeg er veldig bekymret for at det skal skje noe med Celine, og kan nesten gå rundt å føle hver eneste dag at det er noe som feiler henne. Kanskje hun er litt syk? Hvorfor spiser hun ikke? Drakk hun egentlig nok vann i dag? Var det noe galt med måten hun gikk på? Listen er EVIG lang, og det er SÅ slitsomt 😂 Jeg kan nok aldri få barn, for jeg hadde nok bare vært alt for redd og stresset.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

☁️ Jeg er veldig bekymret for å ikke få oppleve nok, og at tiden løper fra meg. Det er bare så ekstremt mye jeg ønsker å gjøre, men som jeg føler at jeg ikke rekker? Jeg har bare vært så alt for redd til å følge drømmene mine, og når jeg endelig tør så kommer Corona og forhindrer alle planene mine. Jeg stresser derfor mye rundt for at jeg aldri skal få til å gjennomføre det, selv om jeg vet at hverdagen kommer tilbake.

☁️ Dette høres nok kanskje rart ut siden det kommer fra meg, men jeg er skikkelig redd for å ikke få oppleve ordentlig kjærlighet. Da tenker jeg ikke en flørt her og der, men ekte kjærlighet. Bare den følelsen av å være skikkelig forelska, og vite at det på en måte er her du hører hjemme. Jeg blir nesten uvel av å skrive den setningen for jeg synes det er så klisje, men jeg håper bare at en jeg dag opplever ekte kjærlighet. Typ Notebook, hahaha.

Hva bekymrer du deg over? 🌸

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Nå skal jeg snart komme meg avgårde for å gjøre siste finish i leiligheten vår før det er overtakelse klokken 14.00. Jeg har med andre ord mine siste timer som huseier, og det føles litt rart, men også veldig godt. Jeg lurer på om jeg noen ganger kommer til å ha en god følelse rundt å eie noe, for det får meg til å føle meg så bundet til fast til noe. Jeg har alltid lurt på hva som har gjort meg til en så fri sjel som det jeg er, men til tross for at det kan være frustrerende noen ganger så elsker jeg det. Jeg har jo fått oppleve mye kult, møtt nye mennesker og lært mye på å bare hoppe ut i ting uten at det kanskje har vært så veldig gjennomtenkt. Det har skjedd mye det siste året, og det er bare noen timer til alt er over for godt.

Det har vært et fint, lærerikt, morsomt, krevende, stressende og frustrerende år. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger før, men jeg har vokst så mye det siste året. Jeg har lært så mye om meg selv, og jeg kunne virkelig aldri vært foruten dette året. Alle oppturene, men også nedturene. Det kommer nok til å bli litt trist å gi helt slipp i dag, men så er det viktig å huske at når en dør lukkes, så åpnes en ny. Jeg har så mye spennende å se frem til de neste årene, så jeg kan nesten ikke henge igjen i fortiden. Nå skal jeg få kastet i meg litt mat, før jeg skal komme meg ut av døren. Vi snakkes senere ❤️

Det siste halvåret har jeg jobbet ekstremt mye med hvordan jeg tenker, og har måtte omstille meg mye når det kommer til tankegang og hva jeg velger å legge tiden og energien min på. Som dere vet så var jeg veldig innstilt på å reise dette året, men som veldig mange andre så endret planene mine seg totalt. Det var ikke bare planene mine som endret meg, men jeg sto også midt oppi et hussalg, bilsalg, brudd og en helt ny hverdag. Jeg har aldri følt meg så lost som det jeg gjorde på starten av dette året, og jeg forsto til slutt at jeg måtte endre måten jeg tenkte på for å få det bedre med meg selv.

Jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen  vi befinner oss i, annet enn å vente. Det hjelper derfor ikke å irritere seg over alt som ikke skjedde dette året, men heller gjøre det beste ut av det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært ganske negativt med tanke på å flytte til Tromsø, for det er en ting å være der som en mellomstasjon når jeg reiser, så er det en annen ting å faktisk bo der. Jeg synes jo Oslo er lite, så dere kan se for dere hvor rastløs jeg kommer til å føle meg i Tromsø 😂 Jeg har derfor vært veldig negativ rundt det å flytte hele veien til nord, og jeg vurderte derfor å leie langtidsleie i Oslo for et år. Etter litt frem og tilbake så fant jeg ut at det siste jeg ville var å binde meg til noe akkurat nå, så da følger jeg bare det som alltid har vært planen min.

Jeg tror helt ærlig jeg har godt av å komme litt hjem å tilbringe tid med venner og familie. Være mer sammen med besteforeldrene mine, tantebarn og mamma. Jeg har gått rundt med mye dårlig samvittighet for at jeg har vært dårlig til å prioritere familien min hjemme i nord, og derfor skal jeg virkelig utnytte tiden fremover til å gjøre akkurat det. Jeg tenker også å begynne å ri igjen, og jeg vurderer å begynne på ridekurs for å få tilbake litt gamle teknikker. Jeg skal være masse sammen med vennene mine, og la oss ikke glemme at Tromsø er utrolig vakkert på vinterstid. Jeg har derfor mye fint å se frem til, og jeg gleder meg faktisk til å komme hjem igjen <3 Jeg trodde aldri jeg skulle si akkurat det, men det er utrolig hvor mye man kan endre med å gå litt inn i seg selv og reflektere over hvordan man ser på enkelte situasjoner.

En annen ting som  er veldig positivt med Tromsø, Sandra bor der! (Ikke det beste bildet av oss, men det var det eneste jeg hadde😂) For dere som ikke vet hvem Sandra er så er det venninna til Martine, som jeg har vært så heldig å bli kjent med <3 Jeg er derfor helt sikker på at jeg kommer til å kose meg de tre neste månedene, også er det et nytt år med nye muligheter 😍

Her om dagen tok jeg meg selv i å gjøre noe som har irritert meg i senere tid. Jeg slettet et bilde på Instagram for at jeg ikke var fornøyd med antall likes. Jeg synes det er utrolig flaut å innrømme, men det ga meg en “bekreftelse” på at bildet mitt ikke var fint nok. Jeg begynte å analysere meg selv, og fant alle grunner til hvorfor andre valgte å ikke like, og satt til slutt igjen med en dårlig følelse. Jeg skammer meg av å skrive denne setningen, men jeg føler likevel for å dele det med dere, for betyr virkelig likes så mye? Er det likes på et bilde på Instagram som skal styre hvordan man føler seg? Nei, da har det virkelig gått alt for langt. 

Hele 2017 og store deler av 2018 så var humøret mitt styrt av hvor mange som leste bloggen min, og jeg ble nesten desperat om jeg ikke følte at jeg fikk mange nok lesere. Jeg fant derfor på de sykeste overskriftene, kjørte på med masse kropp og solgte privatlivet mitt for noen klikk på bloggen. Hele livet mitt dreide seg om swipe up, klikk, kommentarer og en eller annen form for anerkjennelse. Det er jo åpenbart at man er ute oppmerksomhet når man lever av å dele livet sitt over nettet, men alt har sine grenser.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg elsker jobben min, men noen ganger må jeg virkelig ta et par steg tilbake å reflektere over hvordan jeg lar det påvirke meg. Jeg kan ha dager der stygge kommentarer stikker ekstra hardt, og på de dagene må jeg være flink til å styre unna kommentarfelt og andre forum der jeg vet at det er en mulighet for at jeg kan lese noe som sårer. Jeg er opptatt av å gjøre det bra, men jeg kan likevel ikke la det gå så langt som det jeg gjorde for et par år tilbake. Og i dette tilfellet, jeg kan ikke la et bilde styres av antall likes. Det som likevel gjør meg trist å tenke på, er at det nok at jeg mest sannsynlig ikke er alene med å ha slettet et bilde som jeg egentlig var veldig fornøyd med, for at jeg ikke fikk den bekreftelsen jeg var “ute etter”?

Jeg vil derfor bare høre, har du latt deg påvirke av antall likes? Er det noe du tenker over? og har du noen gang slettet et bilde som du egentlig var fornøyd med?

Reklame | Nelly

Er det bare jeg som virkelig elsker høsten? Jeg er jo helt klart et sommermenneske, men jeg synes høsten nesten er like bra. Store gensere, høye boots, strømpebukser, skjerf, kåper and you name it. Jeg ELSKER høsten, og kan virkelig ikke vente til alle de fine fargene i naturen, sene filmkvelder med god mat, tente lys og en film/serie. Det kribler i magen av å tenke på det, og jeg har allerede funnet så mye fint på Nelly ❤️ Ååh som jeg gleder meg.

KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL NELLY 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jakke HER 

Sett HER 

Jakke HER 

Topp HER 

Topp HER 

Bukse HER 

Kjole HER 

Veske HER 

Sett HER

Bodysuit HER

Jakke HER

Jakke HER

Kjole HER

Vil gjøre det slutt, men klarer ikke. Tips til å ende et usunt forhold?
Jeg kan se for meg at du ikke er spesielt lykkelig om du befinner deg i et usunt forhold? Tenk så mye bedre du vil få det med en gang du klarer å gi slipp. Singellivet er utrolig morsomt, og du kommer til å lære å kjenne så mange nye sider ved deg selv som jeg vet du vil digge. En dag vil du også møte en som behandler deg bra, og som fortjener deg. Han er det verdt å være singel for!

Hva er du mest fornøyd med med deg selv? 
Stå på viljen min, og at jeg er så uredd når det kommer til å gjøre nye og spontane ting.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Hvordan går det?
Det går veldig bra med meg. Jeg har mye spennende i vente som jeg virkelig gleder meg til, så jeg klager ikke.

Når sluttet Utøya å prege hverdagen din?
Det preger enda hverdagen min på noen måter, men heldigvis ikke i like stor grad som det gjorde før. Det går bedre litt etter litt, og forhåpentligvis så vil jeg en dag være der at jeg har det helt fint.

Tror du på evigvarende kjærlighet?
Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg føler at alt for mange er sammen for trygghet og at man er glad i vedkommende, men ikke for at man virkelig er forelsket og føler på kjærligheten. Jeg tror det er utrolig mange utfordringer på veien om man tenker å være sammen med et menneske for resten av livet, og forstår veldig godt at mange velger å skille lag etterhvert.

Har du følt på kroppspress? 
Ja, det har jeg.

Kunne du datet/vært sammen med noen som var 10 år eldre enn deg?
Absolutt! Jeg vil mye heller finne noen som er eldre fremfor en på egen alder. Jeg er en gammel sjel, og tror jeg passer mye bedre sammen med noen på typ 34-35.

Teller du kalorier? Visst ikke, har du noen ganger gjort det?
Jeg gjorde det da jeg drev med bikinifitness, og det var en rævva periode. Jeg var ekstremt ulykkelig, og det ga meg ingenting godt å ha et sånt fokus.

Vil du si at du har et bra kosthold? At du er flink til å spise sunt?
Ja, det vil jeg si. Jeg elsker sunn mat, men er også glad i å unne meg noe godt i helgene (spesielt godteri, hehe)

Hvor gammel var du da du begynte med tampong?
Jeg var vel et sted mellom 13-14 år, men nøyaktig når husker jeg dessverre ikke.

Har du hatt sex med en jente før?
Nei, det har jeg ikke.

Har du noen gang kranglet med Martine?
Njæææ, det var litt dårlig stemning mellom oss den uka hun var med på å sende meg ut av Pærra, men vi har aldri kranglet før.

Hva er din drømmereise?
Akkurat nå er det ingen andre steder jeg har lyst til å reise enn Los Angeles <3

Gruer du deg til å flytte til Tromsø?
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har faktisk begynt å glede meg, og skal virkelig ta utnytte av de tre månedene hjemme i Tromsø <3 Besøke besteforeldre oftere, være mer sammen med familie, begynne å ri igjen og henge masse sammen med vennene mine.

Skal du betale for å bo hjemme?
Nei, men jeg kommer naturlig nok til å bidra med utgifter, mat +++

Hvor mye betaler du totalt for bo?
Jeg har hatt 14.000 i husleie i Oslo, også har jeg hatt huslånet mitt i Trondheim i tillegg. Jeg har derfor betalt ganske mye de siste månedene, men det har vært verdt det. I september har jeg ikke noe å betale i Oslo eller Trondheim, så gjett om jeg skal spare myyyye!!

Crusher du på noen akkurat nå?
Njæææ, jeg har hatt en jeg har hatt en lite crush på ganske lenge, men det kommer aldri til å skje 🥺 rip

Reklame | Chiquelle

Hei fininger 💕 Jeg har en liten gladnyhet til dere, for jeg har vært så heldig å fått en rabattkode på Chiquelle som jeg kan dele med følgerne mine. Dere får hele 20% rabatt på hele nettsiden, og den er gyldig til og med 2 september. Jeg har selv klikket med meg hjem noen favoritter, og dere finner link til alle plaggene mine under bildene! Rabattkoden er: SOFIE20 <3 PS, det er tollfritt å bestille fra Chiquelle. 

KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL CHIQUELLE ❤️

Genser HER & Bukse HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Genser HER & Bukse HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Kjole HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Kjolen er dessverre utsolgt, du finner lignende HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Kjole HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Topp HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Topp HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Topp HER / Bruk Sofie20 for 20% rabatt

Er det en ting jeg alltid har elsket så er det å kunne uttrykke meg gjennom tekst. Jeg har for eksempel alltid vært mye flinkere til å sette ord på ting gjennom skrift fremfor snakking. Hadde noen spurt meg hvordan jeg virkelig har det så hadde jeg bare sagt “det går bra”, men om jeg skulle delt det gjennom en tekst så hadde det vært så mye mer enn bare “bra”. Jeg husker enda da jeg gjorde det slutt med ekskjæresten min. Det var så mye jeg ønsket å si til han, men jeg klarte nesten ikke å si noe som helst. Jeg endte derfor opp med å skrive en tekst til han for å virkelig sette ord på hvordan jeg egentlig følte det.

Blogging har for meg bare vært en lidenskap, og jeg blogget lenge før noen i det hele tatt brydde seg. De eneste som brydde seg lo av meg, og kunne gjerne sende blogginnleggene mine rundt til hverandre. Jeg husker enda hvor dum jeg følte meg, men samtidig så klarte jeg ikke å slutte da det nesten var som terapi for meg. Jeg brukte for eksempel bloggen mye etter pappas bortgang og 22.juli. Jeg har elsket å logge meg inn her, og det har aldri vært pengene som har vært motivet. Jeg har blogget siden 2009, men min første blogg slettet jeg i panikk da min beste venninne sendte bloggen til en gutt jeg var kjempeforelsket i. Jeg var så redd for at han skulle endre syn på meg, så jeg slettet den. Jeg angrer skikkelig på det den dag i dag, for jeg hadde hatt så mye fint å se tilbake på.

Jeg vet mange mener at blogging er et synkende skip, men da kommer jeg i så fall til å være her til vi treffer bunnen. Jeg ser ikke for meg å ikke ha en plattform der jeg kan uttrykke meg på måten jeg gjør her, og selv om jeg kanskje begynner å satse mer på andre steder så kommer jeg fortsatt til å oppdatere her. Jeg tjener “ikke” penger på bloggen mer, i alle fall ikke som jeg gjorde tidligere. 2017 og 2018 hadde jeg en fastlønn hver tredje måned på 150.000 kroner gjennom nettavisen/side2, denne måneden fakturerte jeg for 5000 kroner. Jeg kan forstå at flere gir seg, for det er ikke like mye penger å hente som det kanskje en gang var. Det er ingen hemmelighet at de aller fleste samarbeid skjer på Instagram, så man trenger på en måte ikke å logge seg inn her mer. Blogging krever jo også mer av tiden din, og du er i tillegg utsatt for mye mer drittslenging da mennesker kan gjemme seg bak et anonymt kommentarfelt. Jeg har derfor full forståelse for at mange mister interessen, og jeg har selv vært drittlei til tider.

Jeg kommer uansett til å fortsette å logge meg inn her, oppdatere og kommunisere med dere i kommentarfeltet. Bloggen er min lille baby, og jeg kommer nok ikke til å gi meg med det første <3 Blogging er åpenbart ikke det det en gang var, og jeg oppdaterer ikke like hyppig som jeg kanskje gjorde før, men jeg kommer ikke til å slutte helt eller legge ned bloggen. Kanskje en gang i fremtiden, men ikke enda <3

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hadde sagt at det er slutt eller hvor mange ganger jeg hadde sagt at han ikke fikk mer sjanser. Jeg husker enda da jeg fant kyssebilde av de på det som en gang var Nettby, og jeg var den som endte med å måtte beklage meg. Er det ikke rart hvordan man kan være så avhengig av noen, at uansett hva de kaster i mot deg så finnes det ingen grense? Jeg var så forelsket, så livet uten han virket verre enn de gangene han knuste hjertet mitt. Jeg var så redd for å være uten han, at jeg tryglet han om å være med meg. Tryglet han om å ikke dra.

Jeg husker enda da han ringte meg for aller siste gang for å fortelle at han hadde møtt noen andre. Jeg ble desperat, desperat etter å ikke miste han. Jeg prøvde å si alle de tingene som kanskje kunne få han til å ombestemme seg, som kanskje fikk han til å forstå at det var meg han skulle være med. Jeg truet med at han aldri skulle ringe meg eller ta kontakt igjen. Jeg truet med at han mistet meg for godt, men ingenting hjalp. Han elsket nok ikke meg like mye som jeg elsket han, og han hadde tross alt funnet en annen.

Det er så mange år siden dette skjedde, men jeg husker det likevel så godt. Jeg kan enda huske hvordan det føltes, hvor vondt det var og hvor knust jeg følte meg. Det virket som det aldri kom til å gi seg, og jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å komme meg over han. Jeg tror man alltid vil huske sin første kjærlighet og ikke minst den første gangen man fikk hjertet sitt knust. Jeg tenkte at det kunne være litt fint å dele våre historier med hverandre, så om du har lyst legg igjen en kommentar i kommentarfeltet <3