Reklame | Nelly

Topp HER / 20 % rabatt!!

Etter mye frem og tilbake, flere dager der jeg bare har tenkt og tenkt, så har jeg bestemt meg for at jeg reiser til Tromsø som planlagt 15 september. De som eier leiligheten skal flytte inn selv, og jeg kjenner at jeg ikke orker alt stresset rundt å finne en ny leilighet. Det er heller ikke bare å finne korttidsleie, og de aller fleste utleiere ønsker at man binder seg til en leilighet i et år. Jeg kunne selvfølgelig gjort det for å bli værende i Oslo, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ha noe som holder meg igjen de neste årene.

Jeg kjenner også at jeg ikke orker å pakke ned hele leiligheten min, flytte inn et nytt sted for å så pakke den ned igjen i desember. Planen var bare å utsette flyttingen i tre måneder, og det å skulle finne et nytt sted på den lille tiden er ganske uaktuelt. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg drar til Tromsø som planlagt, også bytter jeg på å være i Oslo og Tromsø. Jeg nok se for meg at løsningen fremover vil være en til to uker i Tromsø, også 3-4 uker i Oslo. Det er jo så enkelt som å bare leie gjennom Airbnb eller Frogner House Apartments, så det ordner seg uansett.

Jeg tror derfor ikke at jeg kommer til å merke de store forskjellene for å være helt ærlig, mer som å være hjemme i Tromsø på en liten ferie. Det er uansett bare 4 måneder det er snakk om med denne løsningen før jeg forhåpentligvis kan begynne å røre litt på meg. Det er jo ingen som vet enda hvordan situasjonen er over nyåret, men jeg håper at jeg kan dra til litt steder i nærheten. Jeg kunne for eksempel tenkt meg å være i London for en lengre periode, og Stockholm. Jeg krysser derfor fingrene, og håper på det beste!

For et par dager siden så fikk jeg påminnelse på en nedtelling jeg hadde på telefonen min. Det var datoen jeg hadde satt for å “flytte” til USA, og dere kan tro det sugde hardt å få en påminnelse om at jeg snart skulle være på vei til min sykeste opplevelse noen sinne. Jeg prøver å ikke hate for mye på situasjonen vi befinner oss i nå for jeg vet at det ikke kommer til å hjelpe, men jeg må ærlig innrømme å si at dette suger. Jeg hadde planlagt dette året så detaljert, og var endelig klar for å gjennomføre min aller største drøm. Jeg prøver likevel ikke å grave meg så alt for langt ned, for det er ikke noe jeg kan gjøre for å endre på situasjonen.

Det er egentlig helt sykt å tenke på hvor crazy dette året har vært, og hvor mye det har endret planene og hverdagen til de aller fleste av oss. Jeg husker enda da jeg sto på terrassen til Elise å så på alle rakettene og feiret det nye året. Jeg var helt bestemt på at dette kom til å bli mitt år, og at jeg endelig skulle følge drømmene mine. Jeg våknet opp med verdens beste følelse 1 januar, og var virkelig klar for å ta tak i alt som måtte gjøres for at jeg skulle få de endringene jeg ønsket i livet mitt. Det var ikke mange måneder senere at ting forandret seg drastisk for alle oss, og at vi plutselig sto ovenfor en veldig annerledes og skremmende hverdag.

Om man faktisk setter seg ned å reflekterer over alt som har skjedd det siste halvåret, så er det litt av en periode vi har vært gjennom. Det som skjer akkurat nå kommer til å være i historiebøkene våre, og noe vi mest sannsynlig kommer til å snakke mye om med våre fremtidige barn og barnebarn. Selv om 2020 har vært et ganske turbulent og til tider kjipt år, så vil jeg likevel si at jeg har lært mye og utviklet meg. Det føles nesten litt rart å skrive, men jeg føler meg generelt mer lykkelig og takknemlig. Det kan være for at jeg har begynt å sette pris på de små tingene i hverdagen som jeg vanligvis har tatt for gitt tidligere. Jeg tror også det er viktig å minne seg selv på at dette bare er midlertidig, og at det ikke kommer til å være sånn her for alltid.

Vi vil en dag komme tilbake til en normal hverdag, og tenk hvor forbanna godt det kommer til å føles og hvor mye vi kommer til å sette pris på hverdagen igjen 💕 

Hei dere 💕 Hvordan har dagen deres vært så langt? Jeg har akkurat kommet hjem fra trening, og skal nå vaske leiligheten før jeg får besøk senere i dag. To av mine favoritter kommer til Oslo, så dere kan tro jeg er i ekstase. Lisa skal bo her i helgen, og Elise kommer hele veien fra Trondheim. Jeg er derfor helt sikker på at vi kommer til få en veldig fin og ikke minst morsom helg, og jeg gleder meg bare så mye til å se alle sammen igjen. Det eneste som er litt kjipt er at sommeren i Oslo virker til å være over nå, men jeg er helt sikker på at vi finner på noe morsomt uansett. Jeg tror vi skal til Nora i morgen for å henge, så det blir superkos.

Etter at jeg er ferdig med å vasket leiligheten og forhåpentligvis har fått jobbet litt så skal Fredrik og jeg kjøre til Gardemoen for å hente Elise. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg gleder meg til å kjøre bil igjen??😂 Jeg savner skikkelig å ha en bil, og bare kunne kjøre hvor man vil. Det skal jo sies at det er unødvendig med bil i Oslo, spesielt der jeg bor. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir boende her da, så det kan hende seg at jeg kaaaanskje skal dra å se på bil i morgen 😇 Er det sånn at jeg drar til Tromsø i September så er jeg ikke i tvil en gang. Kollektivtrafikken der er ikke akkurat noe å skryte av, og det er ikke sånn som Oslo der du bare kan gå overalt.

I dag innså jeg at det var på tide å fjerne extensions da de virkelig ikke så bra ut mer. Jeg kunne ikke ha ventet til jeg skal til frisøren neste uke, for det er ikke bra for håret når de begynner å henge på bare noen få hårstrå. Jeg innså derfor at jeg bare måtte fjerne de selv, noe som suger da jeg virkelig ikke liker å gå uten. Det som likevel gjorde meg positivt overrasket er å se hvor mye håret mitt har vokst den siste tiden 😍 Jeg har jo begynt å ta mer vitaminer som er rettet mot hår, så kanskje det er det som har hjulpet såpass mye? Det var i alle så så morsomt å se, og jeg tipper at jeg kan slutte helt med extensions om et års tid. Det er noe jeg virkelig gleder meg til, og det skal bli så digg å få tilbake det håret jeg engang hadde.

Apropos hår, hva tenker dere om meg med brunt hår? Jeg har vært litt inne på tanken den siste tiden, men er livredd for at jeg kommer til å angre. Det som er greia er at håret mitt ikke vil takle en ny runde med bleking om jeg skulle angre, så velger jeg å farge håret mitt mørkt så er det no way back. Grunnen til at jeg ønsker å farge det er rett og slett for at jeg vil at håret mitt skal vokse fortere, og det er jo ikke akkurat noe hemmelighet at det sliter mye å bleke det så mye som det jeg gjør. Jeg har blitt ganske forelska i hårfargen Kylie har hatt den siste tiden, for den på en måte ikke for mørk, men likevel en veldig fin brunfarge. Jeg skal uansett tenke meg GOOOODT om før jeg velger å gjøre noe som helst crazy med håret mitt, for jeg nekter å skulle angre i ettertid 😂

Reklame | Nelly

Topp HER / Lignende bukse HER

Jeg er jo egentlig et b-menneske, så jeg hadde aldri trodd at jeg skulle elske å stå opp klokken o5.30!? Jeg bestemte meg forrige uke for at jeg skulle komme tilbake til gode jobbrutiner igjen, og ha faste tidspunkter der jeg jobber. Jeg har derfor bestemt meg for å starte dagen med trening klokken 06.30, også begynner jeg med jobb rundt 09.30-10.00 når jeg er ferdig trent, og har dusjet og ordnet meg. Jeg har gjort det de to siste dagene nå, og det gir meg virkelig en helt ny motivasjon, glede og ikke minst energi. Det er alt for lett å falle ut fra gode rutiner når man er sin egen sjef og har hjemmekontor, så jeg måtte rett og slett være litt streng mot meg selv for å få ordentlige rutiner igjen. Det har jeg ikke hatt siden Covid-19 kom til Norge.

Jeg trekker også tilbake det jeg sa om at det ikke var noe problem med å flytte til Trondheim med tanke på jobben min, for jeg har merket STOR forskjell nå som jeg er tilbake i Oslo. Selvfølgelig kan man jobbe fra hvor man vil i Norge, men det er mye enklere når man bor i Oslo. Alt skjer jo sånn sett her, og jeg gikk glipp av mye da jeg bodde i Trondheim for at jeg ikke orket å fly så mye frem og tilbake. Jeg skal uansett få jobbet litt nå der jeg blant annet skal få fikset litt YouTube, blogginnlegg og spille inn et samarbeid jeg har. Senere i dag skal jeg møte Caroline som Elise og jeg ble kjent med i Sri Lanka. Jeg vet ikke om dere husker at vi hang en del sammen med henne? 💕 Jeg har i alle fall ikke sett henne siden da, så det skal selvfølgelig bli kjempekoselig. Jeg gleder meg så til å høre om alt som har skjedd den siste tiden, og få en oppdatering på livet.

Hva er deres planer i dag? 

Reklame | Nelly

KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SALGET <3

Bukse HER

Kjole HER /

Kjole HER

Genser HER / 20% rabatt

Topp HER

Skjørt HER

Genser HER

Genser HER /

Kjole HER / 50% rabatt

Kjole HER / 20% rabatt

Kjole HER / 40% rabatt

Birkenstock HER / 20% rabatt

Reklame | Nelly

Kjole HER / 20% rabatt

Det var kun en ting jeg bestemte meg for da jeg ble singel, og det var at jeg virkelig skulle kjenne på det å være helt alene. Jeg skulle ikke snakke med noen, flørte eller begynne å date på en god stund. Jeg skulle bare være meg, og virkelig lære meg at jeg klarer meg alene. Jeg har jo innsett at jeg åpenbart har hatt en frykt for å bare være meg, ellers hadde jeg aldri vært i så mange forhold som det jeg har vært i. Jeg har kastet meg inn i nye forhold med engang jeg har kjent på forelskelsen, og det jeg har aldri bare klart å ta noe i et rolig tempo. Jeg har på en måte alltid trengt å vite at jeg har noen der, og at det er noen som vil stille opp for meg uansett hva som skjer.

Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver, for det er ingen hemmelighet at det er mange som er redd for å være alene. Jeg vet ikke helt hvor frykten kommer fra, for man er jo egentlig ikke alene eller ensom selv om man ikke har en kjæreste. Jeg har jo enda både venner og familie, og jeg vet at jeg har mennesker som ville stilt opp for meg døgnet rundt. Jeg har kanskje ikke en armkrok å ligge i hver natt, eller noen som er rundt meg nesten hele døgnet. Jeg bor ikke sammen med noen mer, og jeg har kanskje ikke den tryggheten jeg tidligere har tviholdt på. Det er mye som er annerledes, men det vil likevel ikke si at det er noe negativt eller kjipt av den grunn. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg var såpass streng mot meg selv i starten, for om jeg ikke hadde vært det så hadde jeg kanskje vært et helt annet sted nå. Jeg sier ikke at det er noe negativt å være i forhold, men for egen del så tror jeg det er viktig å lære seg å være alene. Jeg tror at nå som jeg vet hvor bra jeg faktisk har det uten alle de tingene jeg en gang trodde jeg måtte ha, så vil jeg i fremtiden godta mindre. Jeg vet hva jeg fortjener, og jeg vet også nå at jeg kommer til å klare meg fint på egenhånd om noen skulle behandle meg dårlig. Jeg har også lært meg at singellivet er overraskende morsomt, og jeg er veldig glad for at jeg har min “yolo periode” som jeg kaller det 😂

Jeg har vokst mye de siste månedene, og jeg skal fortsette å bygge kun meg selv. Jeg trenger denne tiden sårt, og det er godt å ikke ha noen andre å fokusere på enn seg selv. Det høres kanskje veldig egoistisk ut, men i så fall så elsker jeg å være egoistisk. Jeg har med hånden på hjertet aldri hatt det så bra som jeg har det akkurat nå, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle sagt med tanke på hvordan dette året har vært så langt.

Husk å abonner på YouTube-kanalen min HER

Jeg tror ikke dere forstår hvor mye jeg har tenkt den siste tiden på fremtiden. Jeg har vært frem og tilbake med hvor jeg skal bo, om jeg skal bli værende i Oslo eller dra til Tromsø å vente på at jeg kan reise igjen? Om jeg skal slutte å blogge, blogge mindre eller begynne å gi 100% her igjen? Skal jeg satse mer på YouTube? Hvor ofte burde jeg legge ut noe på TikTok? Hvordan bilder skal jeg legge ut på Instagram, og hva vil jeg egentlig satse på?

Det er jo ikke akkurat noe hemmelighet at blogging ikke er det den en gang var, og det er heller ikke noe hemmelighet at det ikke er like kult eller populært mer. Det er bare å ta seg en titt på topplisten, og man kan se en ganske stor endring i lesertall hos de fleste av oss. Som jeg har sagt flere ganger tidligere så er jeg ikke klar for å legge ned bloggen, og jeg tror jeg kan klare å satse 100% på flere plattformer om jeg bare får hjelp. Jeg har vært veldig sta på at jeg skal klare ting selv, men etter en lang prat med en venninne så innså jeg kanskje at det ikke er så dumt å få litt hjelp.

Ikke bare vil det spare meg for mye tid om noen andre klipper videoene mine, men kvaliteten vil også bli helt annerledes. Det er jo ikke akkurat noe hemmelighet at jeg ikke er noe særlig profesjonell når det kommer til redigering, så hvorfor ikke få hjelp av noen som faktisk kan og som har interesse for det? Jeg vil legge tid i bloggen, men jeg vil også legge mye tid i YouTube og Instagram. For å være helt ærlig med dere så er det nok der jeg kommer til å satse fremover, men jeg vil likevel legge ned mye tid og energi her også.

Jeg har derfor bestemt meg for å få en eller to som kan hjelpe meg med redigering og bilder, sånn at jeg kan bli mye mer aktiv på YouTube-kanalen og Instagrammen min ❤️ Jeg har så mange ideer, og jeg gleder meg veldig til å kunne dele alt med dere. Jeg kan love dere at det kommer mye innhold fremover, og med engang jeg kan reise igjen så skal jeg i alle fall skape MYEE bra innhold. Jeg gleder meg så til reisvlogs, og en mer spennende hverdag i USA.

Reklame | Nelly

Genser HER / Biker HER

Hvor fint er det ikke å tenke på at om man har det bra på innsiden, så vil det også vises på utsiden? Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske sist jeg hadde det så bra som det jeg har det akkurat nå, og det rører meg med alle de fine tilbakemeldingene jeg får fra dere. Alt som har vært vanskelig de siste årene, har begynt å gi slipp litt etter litt. Jeg våkner opp nesten hver eneste dag og er i strålende humør, og jeg kjenner på en lykkefølelse jeg ikke har har kjent på tidligere. Det gjør meg derfor så glad at dere ser det, og ikke minst at dere gir meg så mange fine tilbakemeldinger 💕Jeg tror jeg bare hadde behov for å gjøre noen endringer i livet mitt, og faktisk begynne å gjøre de tingene som gjør meg lykkelig. Jeg føler at det er mange av oss som lever etter andres lykke, og at man ikke følger egne drømmer og behov for man er redd for å såre eller skuffe noen andre. Jeg vil uansett bare takke, takke for at dere er så fantastiske som dere er.

Selv om livet smiler for tiden, så har jeg dessverre begynt å bekymre meg veldig mye over Celine. Jeg har innsett at hun begynner å bli gammel, og at jeg kanskje etterhvert må forberede meg på at ting kan skje. Celine er jo den som betyr aller mest for meg, så selvfølgelig er jeg livredd for å miste henne. Jeg måtte derfor felle noen tårer når jeg kom hjem i går, og måtte egentlig bare le av meg selv som satt å gråt på kjøkkengulvet for ingen grunn 😂 Det er jo ikke noe som har skjedd, og hun har jo ikke gitt noen utrykk for at hun begynner å bli gammel eller ikke er i form. Jeg er bare så redd for å miste henne, så følelsene kan noen  ganger ta litt overhånd.