Det føles nesten ut som at Morten og jeg har bodd i Trondheim for alltid, men det er faktisk bare litt over en måned siden vi flyttet hit. Jeg har fått en del spørsmål om hvordan vi har det her, og om Morten trives i sin nye by. Jeg tror egentlig det er litt for tidlig for oss begge å svare på hvordan det egentlig går, for vi må nok gi det litt mer tid. Vi har jo vært mer borte enn hva vi har vært hjemme, så det er så utrolig vanskelig å si. Det eneste jeg kan gi dere et ordentlig svar på er at det er mye reising på grunn av jobb, men det var jo noe vi hadde forventet også.
Det virker jo også som at Morten synes det er greit å bo her, men som jeg skrev over her så har vi ikke fått kjent ordentlig på det. Jeg tror nok kanskje ikke vi vil få følelsen av hvordan det er å bo her før livet har roet seg litt ned og at det kanskje ikke skjer så mye som det gjør akkurat nå. Vi er jo opptatte hver eneste dag, så vi har ikke rukket å kjede oss enda. Jeg håper jo selvfølgelig Morten vil trives, for jeg elsker jo Trondheim. Jeg håper jo også det vil funke med tanke på jobb, men vi må jo bare ta en dag av gangen. Jeg er bare veldig takknemlig for at Morten var villig til å ta denne sjansen på grunn av meg, det er vel det man kaller ekte kjærlighet? <3
Han ofret jo litt ved å flytte hit, og vi har jo på en måte bundet oss litt med tanke på at vi har kjøpt sammen. Vi har jo et større ansvar nå enn hva vi hadde i Oslo, men jeg elsker virkelig å ha kommet hit vi er i forholdet. Det føles trygt og godt, og jeg er veldig veldig lykkelig.
Nå tenkte jeg at jeg skulle spre såpass mye glede at jeg velger å ha et innlegg der jeg skriver om de tingene som virkelig irriterer meg. Vi mennesker kan jo irritere oss over de merkeligste ting, og jeg synes alltid det er veldig interessant å se alt vi faktisk kan irritere oss over. Jeg tenkte derfor å skrive ned mine punkter, så er det kanskje noen av dere som vil kjenne dere igjen? Eller så vil dere kanskje innse at jeg irriterer meg over unødvendig mye ? haha
😡 Dere vet når dere skal reise en vennegjeng på tur? Hvor irriterende er det ikke å være den ENESTE som planlegger? Som dere vet så skal vi reise til Los Angeles, og jeg er hittil den eneste som tar initiativ til fly, bo and you name it hahah. Av en eller annen grunn er jeg den som for ansvaret hver eneste gang, og jeg hater det :(((
😡 Snorking!! Jaaa, jeg vet at man ikke kan noe for det, men herregud så irriterende det er for de som sover på samme rom. Som dere vet så har mamma og jeg vært i Tønsberg i litt over en uke nå, og jeg har måtte høre på snorking hver eneste natt haha. Jeg har seriøst stresset med å sovne før henne slik at jeg skulle få slippe å høre på det, så det er godt vi ikke sover på samme rom nå haha <3 love you mamselamsen
😡 De som aldri klarer å stå for handlingene sine, og alltid må ha en unnskyldning for hvorfor de oppførte seg som dritt. De menneskene som er sånn “jeg oppførte meg sånn for at katten min døde for 8 år siden”. Er det virkelig så vanskelig å si unnskyld???
😡 Jeg tror nok de aller fleste er litt for flinke til å forhåndsdømme andre, men det er faktisk ikke noe som er mer irriterende enn de menneskene som dømmer absolutt alt og alle. Du vet de som for eksempel har holdninger som “alle reality deltakere er dumme” eller “alle gutter er drittsekker”
😡 Enkelte jenter kan virkelig irritere meg. Jeg synes bare det er så forferdelig trist å se hvordan vi velger å behandle hverandre, og hvor utrolig slemme vi kan være mot hverandre. Jeg kjenner ingen gutter som holder på som enkelte jenter gjør, og jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal tråkke hverandre ned??
😡 Mennesker som skal fortelle andre hvordan de skal føle, hvordan de skal se ut, hvilke klær de skal gå med, hvilke venner de skal ha og hvordan et forhold skal være. Unnskyld meg, men hvem er egentlig du til å fortelle hvordan et annet menneske skal være?
Etter at jeg har sett så mange snakke om Love Island UK så bestemte jeg meg til slutt for å begynne å se på jeg også. Jeg pleier vanligvis ikke å like de seriene som “alle” elsker, MEN HERREGUUUUD SÅ HEKTA JEG ER! Jeg kan faktisk ikke forstå hvorfor jeg velger å utsette meg selv for en sånn avhengighet, men jeg klarer virkelig ikke å slutte å se på. En ting som er helt sikkert, så er det at Norge har mye å lære, for herreguuud så dårlig det norske er i forhold. Jeg håper og tror at TV2 kanskje vil gjøre en bedre jobb, og kanskje satse mer på programmet enn hva TV3 gjorde. Jeg sier ja takk til flere ulike personligheter, flere som kan klikke som et par og litt mer drama.
Det norske ble jo veldig kjedelig til tider, og jeg hadde helt ærlig aldri fulgt med om det ikke hadde vært for at Andrea var med. Når jeg tenker meg om så var det Andrea som gjorde 90% av serien, da hun var den eneste som faktisk vippet litt frem og tilbake. Vi fikk i alle fall noen herlige episoder med litttt drama, så vi får bare håpe på enda mer i den kommende sesongen.
Jeg la jo ut på Instagram at jeg hadde begynt å se på Love Island, og se på responsen jeg fikk haha!! Jeg er åpenbart ikke den eneste som er avhengig da alle disse meldingene innehold “GLED DEEEG” hahaha.
Det gikk ikke opp for meg før nå at det ble veldig mye “ukens” i dag, så beklager for det. Det er jo en evighet siden jeg har hatt “ukens handel” på bloggen, så jeg følte at det var på tide å vise dere hva jeg shoppet i går. Nå har jeg ikke hatt en ordentlig ukens handel på evigheter da jeg nesten ikke har vært hjemme, så det var skikkelig digg å endelig få fylt opp kjøleskapet skikkelig. Man får jo ikke akkurat den maten man spiser til vanlig når man er på besøk, så dere kan troooo jeg har gledet meg til skikkelige rutiner igjen.
Dere er vel ikke akkurat sjokkert over å se at jeg har kjøpt pølser, ost og taco? Jeg vil vel ikke akkurat tørre å påstå at 20 poser med potetgull er en del av mine hverdagsrutiner, men ferien er vel ikke helt over enda? 😇 Jeg har forresten fått skikkelig dilla på mandelmelk, det er så digg å blande sammen med protein shake. Jeg bruker denne. 🖤
Til alle dere som ikke spiser kjøtt, dere må prøve veggis pizzaen til Peppes!!! Jeg kan love dere at dere vil takke meg for dette senere, for herregud så god den er. Gjerne gi meg en tilbakemelding på hva du synes om noen av dere velger å kjøpe den.
Jeg har fått så mange forespørsler om jeg kan bli bedre å tipse dere om gode matvarer, noe jeg absolutt skal bli flinkere på. Jeg elsker, og da mener jeg elsker pasjonsfrukt så denne herligheten er en soleklar favoritt hos meg. Den er god til å spise alene, men også helt fantastisk å bruke i smoothie.
I går så sendte Lisa meg noen veldig morsomme bilder av oss, og det var nesten litt skremmende å se hvor mye vi har forandret oss. Jeg er vel kanskje den som har forandret meg mest, for jeg så jo faktisk ut som en annen person da jeg var yngre. Jeg hadde sort tupert hår, piercing i overleppa, brukte ekstremt mye sminke rundt øynene og ja.. jeg ligner rett og slett ikke på meg selv. Jeg er likevel glad for at vi har disse bildene, for herregud så morsomt det er se tilbake på.
Jeg klarer virkelig ike slutte å le av disse bildene hahaha. Det er vel ikke noe annet å si enn at jeg var skikkelig fjortis da jeg var ungdom, og jeg prøvde virkelig å henge med på alle trendene. Tenk at vi gikk fra tynne bryn, masse eyeliner og tunika til at dagens ungdom sminker seg nesten helt perfekt. Det er nesten litt synd at dere går glipp av muligheten til å se tilbake på sånne tider, men sånn er det vel ettersom at Instagram har tatt over verden.
Akkurat nå prøver jeg å komme inn i gode rutiner igjen ettersom at jeg endelig er hjemme etter “ferie”. Jeg pleier å forhåndsskrive de aller fleste innleggene mine slik at jeg har fri på dagtid om det gir mening? Jeg jobber så mye bedre når det er mørkt ute, kanskje for at jeg er et skikkelig natte-menneske? Jeg synes bare det er så vanskelig å skulle sette seg foran pcen når jeg står opp, så jeg velger heller å skrive ferdig dagen før med mindre det er noe spesielt som skjer.
Bloggerne har endelig begynt å TV-skjermen, og det føles nesten ut som at jeg har ventet i en evighet. Jeg vet jeg har snakket så mye om det nå, men jeg gleder meg bare til at dere skal få bli bedre kjent med meg. Jeg synes jo selvfølgelig det er litt skummelt også, men mest gøy. Er det noe dere virkelig kan glede dere til, så er det Los Angeles turen vi jentene hadde sammen. Vi går jo tross alt rundt med livvakter, så det kommer til å være skikkelig kleint å se på, men også veldig moro.
Ukens høydepunkt.
Wait for it……Jeg har endelig begynt å bli lei av godteri????!?!?! Jeg har spist så sinnsykt mye godteri de siste 6 månedene, så det var vel kanskje på tide at jeg skulle få nok. Kjenner jeg meg selv rett så har jeg nok lyst på det om en uke, men jeg skal faktisk prøve å holde meg unna i en måned nå. Jeg er jo skummelt avhengig av godteri, så det er vel på tide å skjerpe seg nå.
Ukens cravings.
Nå som jeg er lei godteri så har jeg fått cravings på potetgull av alle ting. Jeg trodde egentlig ikke at jeg likte det noe særlig, om vi ser bort i fra flaming hot cheetos.
Ukens irritasjonsmoment.
Hvorfor finnes det så jævla mange idioter i trafikken? Jeg beklager ordforrådet, men enkelte slutter aldri å sjokkere meg. Nå har jeg kjørt Oslo – Trondheim en del ganger, og jeg møter ALLTID på noen som skal ta skikkelig farlige forbikjøringer. Jeg skjønner ikke hvordan noen har så hastverk at de velger å sette sitt eget og ikke minst andres liv i fare? Og hva skjer forresten med de som skal kjøre helt oppi rævva på andre? Jeg tror ikke dere forstår hvor mye idioter i trafikken irriterer meg, arrghhh.
Ukens positive.
Det aller beste med at høsten begynner å nærme seg er at det er så utrolig mye morsomt som begynner på TV de kommende ukene/månedene. Bloggerne, exern og skal vi danse. Sistnevnte har jeg gledet meg skikkelig til, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med årets cast. Det var en god blanding av mennesker, og det er jo akkurat det som skaper bra TV.
Ukens avgjørelse.
Det må nok være det jeg skrev over her, at jeg ikke skal spise godteri på en måned? Jeg kan ikke komme på at jeg har tatt noen andre avgjørelser haha.
I enkelte perioder så kan jeg spørre meg selv hvorfor jeg gidder dette, og hva det egentlig gir meg. Er jeg egentlig sterk nok psykisk til å være en offentlig person? Kan jeg ta på meg denne rollen som et forbilde som alle forventer av meg? Kan jeg være så forsiktig med alt jeg sier og gjør slik at ingen føler seg krenket eller lei seg? Klarer jeg å tilpasse meg alle forventingene og kravene som alle forventer? Kan alle valgene mine alltid være politisk korrekt? Er det bare lettere å gi opp, og bare slutte å blogge?
Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mange ganger jeg har stilt meg selv disse spørsmålene, og hvor mange ganger jeg har vært usikker. Hvor mange ganger jeg har spurt meg selv om det er verdt det, og hvor mange ganger jeg har vært lei meg for at jeg har blitt misforstått eller fått stygge kommentarer. Når alt kommer til alt så er jeg jo bare et menneske, og selv om jeg noen ganger kan stresse over alderen min så er jeg bare 24 år. Jeg har enda mye å lære, og jeg kommer mest sannsynlig til å gjøre mange feil i løpet av livet. Det er jo menneskelig, og ingen mennesker er perfekte. Alle sier og gjør dumme ting, og vi driter oss ut en gang i blant. Hadde vi aldri gjort feil så hadde vi heller aldri lært, så enkelt er det jo faktisk.
Jeg har lært meg hva som er viktig for meg i et forhold, jeg har lært meg at man ikke alltid skal dømme andre ut i fra hva man ser eller hører. Jeg har lært meg at livet kan være brutalt, og jeg har lært meg at du kan miste mennesker du er glad. Jeg har lært meg at du noen ganger kan føle for å gi opp, men at det ikke hjelper. Jeg har lært meg at du kan gi så mye til et menneske, uten å få noe tilbake. Jeg har lært meg at du må slutte å forvente så mye av andre, og jeg har lært meg at gode venner ikke er noe du finner over alt.
Alle disse tingene har jeg lært ved å bli satt i situasjoner som enten har vært vond, krevende eller veldig tøft. Jeg har tatt noen feile steg på veien som satt meg i en vanskelig situasjon, også har jeg lært av det. Jeg har lenge drømt om det livet jeg lever nå, men skal jeg være ærlig så hadde jeg aldri trodd at det kunne være så krevende som det kan være til tider. Jeg hadde aldri sett for meg hvor mye ansvar man egentlig har, og hvor lite rom det er for å gjøre feil. Jeg hadde heller ikke sett for meg hvor mye enkelt kan dømme deg, og at uansett hvor mye bra du gjør så vil det alltid være noe som er feil.
Kanskje jeg ikke er sterk nok mentalt, men uansett hvor usikker jeg kan føle meg i jobben min så ville jeg aldri byttet den ut. Jeg elsker livet jeg har nå, og jeg er så heldig å ha så mange fantastiske mennesker som følger meg. Det er ikke bare friheten og mulighetene som gjør jobben min verdt det, men det er dere også. Dere som heier, dere som forstår og dere som gir oppmuntrende ord. Dere som kan si ifra når dere ser at jeg tråkker feil for at dere ønsker meg godt, og ikke for at dere ønsker å trykke meg ned. Dere som sender meg meldinger bare for å fortelle at dere heier på meg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg har gjort for å fortjene dere, men herregud så mye akkurat DU betyr for meg.
Hver gang jeg spør meg selv om det er verdt det, så er svaret alltid ja. Jeg glemmer noen ganger hvor heldig jeg er, og jeg dessverre alt for flink til å fokusere på de negative kommentarene. Det er jo nesten litt komisk at man kan få 10 fine kommentarer, men så er det den ene stygge man tenker på når man legger seg. Jeg skal virkelig prøve å bli bedre, og jeg gleder meg til å dele de neste årene sammen med dere.
Akkurat nå er jeg på vei hjem til Trondheim etter nesten fire uker hjemme i Tønsberg. Jeg har ikke vært her i fire uker sammenhengende, men det har vært litt frem og tilbake. Det er nesten litt trist at dette eventyret nå er over, for det er virkelig så fantastisk å komme hjem hit om sommeren. Det er så koselig å se alle sammen igjen, og gjøre de tingene som virkelig minner meg om Tønsberg sommer.
Tiden går jo uansett skremmende fort, så det er vel ikke så lenge før jeg er tilbake igjen. Det morsomme er at jeg bare skal være hjemme i litt over en uke før Morten og jeg reiser til Oslo for å være med på Findings. Helgen etter der igjen skal vi på høstlanseringen til TV2 i Bergen, så det er med andre ord mye som skjer de neste ukene. Jeg er jo så heldig å få mamma på besøk i en uke nå, så jeg skal ikke separeres fra absolutt alle helt enda. Jeg har jo venner og familie spredt over hele Norge, og jeg har alltid lurt på når det skal begynne å stresse meg. Foreløpig har det gått veldig fint, men det kommer vel jo eldre jeg blir.
Ps: Jeg ser at jeg får mange spørsmål om hvorfor jeg nesten ikke er med i Bloggerne. Vi har hver sine uker, og jeg begynner ikke før uke 2 <3
Hvem av vennene mine ville jeg ringt om jeg var i en nødssituasjon? Det må vel kanskje bli Julie Daae, da hun er den som er flinkest til å svare på telefon.
Hvem av vennene dine ville du unngått å fortalt en hemmelighet til? Det er jo helt spørs hva det er, og jeg føler jo egentlig at jeg kan fortelle vennene mine absolutt alt. Måtte jeg likevel valgt en så hadde det kanskje vært Andrea. Ikke for at jeg var redd for at hun skulle fortelle det videre, men hun kan være alt for ærlig noen ganger. Andrea og jeg er veldig like på akkurat den fronten, og selv om ærlighet er bra så er det ikke alltid den man ønsker. Noen ganger vil man bare høre “jaja, det går fint” haha. Jeg har nok mange venner som ikke ville fortalt meg en hemmelighet på akkurat samme grunnlag hehe.
Hvem av vennene dine ville du helst reist på ferie sammen med? Martine Lunde og Zelia. Vi er ganske like, og ønsker som oftest å gjøre de samme tingene.
Hvem av vennene dine ville du helst ikke reist på ferie sammen med? Det må nok bli… Andrea hahaha. Stakkars Andrea, hun får virkelig alt det negative nå. Det kommer jo helt an på hvilken ferie, for skulle jeg dratt på en tur der vi bare skulle slappet av så ville jeg dratt sammen med Andrea. Er det snakk om Los Angeles der det er mye festing så ville jeg absolutt ikke reist med henne haha. Da hadde jeg nok måtte dra alene på byen 🙁
Hvem av vennene dine ville du bodd sammen med? ANDREA <3 <3 <3 Vi hadde det så fint når vi bodde sammen, så jeg ville aldri valgt noen andre.
Hvem av vennene dine ville du ikke bodd sammen med? Julie Borgen og Stine hahah! Vi har prøvd å bo sammen før, og det funket kanskje ikke så bra som vi hadde sett for oss. Det var ikke noe drama om noen skulle tro det, vi var bare ikke en god match på bo fronten.
Hvem av vennene dine ville du snakket med om du var lei deg? Jeg føler jeg kan snakke med alle vennene mine, men Julie Daae og Stine Brandvik er vel de som er aller best å snakke med. Begge holder på å utdanne seg til psykolog, så dere forstår sikkert greia haha.
Hvem av vennene dine ville du aller helst dratt på byen med? Alle vennene mine er supermorsomme å feste sammen med, men om jeg skal velge noen så må det bli Martine (så lenge hun ikke twerker på meg), Zelia, Stine, Ine og Joakim.
Hvem av vennene dine snakker du jobb sammen med? Denne kommer kanskje ikke som et sjokk, men Andrea og Martine.
Hvem av vennene dine ville du mest sannsynlig havnet i fengsel sammen med? Martine heeelt klart. Ikke for at vi er så kriminelle av oss, men vi havner alltid i situasjoner vi egentlig ikke ønsker å være i. Vi har snakket om det så mange ganger før, for det skjer alltid noe rart hver gang vi er sammen haha.
Hvem av vennene dine kunne mest sannsynlig blitt sammen med kjæresten din? Hahaha denne er helt grusom, og jeg klarer ikke å tenke på en eneste som ville blitt sammen med kjæresten min. Vennegjengen min har så ulik smak på gutter, så jeg ser ikke helt for meg hvem som skulle blitt sammen med Morten. Måtte jeg valgt en så hadde det vel kanskje blitt Julie Daae. Ikke for at hun er typen til å stjele andre sine kjærester, men hun ble sammen med en jeg hadde holdt på med da vi var sånn 15-16 år hahaha.
Hvem av vennene dine hadde fått kontrollen over bursdagsfesten din? Elise!! Hun er seriøst så flink til å ordne og styre, det er helt utrolig.
Jeg så at Andrea la ut et innlegg der hun viste frem sine verste antrekk, og jeg synes det var et utrolig morsomt innlegg. Det er jo utrolig gøy å se hvor mye man kan endre stil på bare noen måneder/år, så jeg bestemte meg for å gjøre det samme. Er det noen som virkelig har gått gjennom forskjellige perioder når det kommer til klær så er det vel meg haha.
Altså, hæ? Hva er det jeg har på meg?? Buksa og toppen kunne funket sammen med tanke på farger, og at buksa har røde striper på siden, men hva skjer med jakken? Det var virkelig ikke en fin sammensetning av klær haha.
Antrekket kunne jo funket om jeg hadde tatt på meg en annen bukse, og byttet sko. Hva i alle dager skjer med valget av sko til dette antrekket??? Det er faktisk noe av det teiste jeg har sett på veldig veldig lenge.
Jeg vet ikke om det bare er meg, men det var virkelig ikke noe som var fint ved denne outfiten. Jeg burde valgt en helt annen bukse, for det så helt teit ut at det var så trangt ved buksene, mens overkroppen var så mye? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg regner med at dere ser hva jeg snakker om.
HAHAHAHA, HVA ER DET JEG HAR PÅ MEG??? Det er ikke at klærne er så ille i seg selv, men det er hvordan jeg har valgt å bruke de. Jeg burde hatt på meg andre sko (igjen), og jeg burde hatt litt andre farger. Det var en utrolig kjedelig, og ikke minst rar kombinasjon.
Hva synes dere om klærne jeg hadde på meg på disse bildene? Yes or no?
