Det mennesket jeg ser aller mest opp til er helt klart mamma. Selv om hun kanskje valgte en hel annen vei enn meg og at vi har ganske ulikt syn på mye, så er hun fortsatt forbildet mitt. Hun er virkelig verdens beste menneske, og har vært den beste mammaen jeg noen sinne kunne fått. Hun har oppdratt tre barn alene, og selv om det nok har vært alt annet enn enkelt så har hun gjort en helt fantastisk jobb.
Jeg gleder meg til at dere skal få bli bedre kjent med mamma denne uken i bloggerne, for hun er en såpass stor del av livet mitt selv om jeg kanskje ikke har vist så mye av henne utad. Tromsø har alltid vært litt vanskelig og sårt for meg, så jeg har aldri helt visst hvordan jeg skal fortelle den historien. Jeg er derfor veldig glad for at jeg fikk gjort det gjennom Bloggerne, og at dere endelig skal få bli litt bedre kjent med min fantastiske mamma <3
Hun var bare 19 år gammel da hun fikk sitt første barn, og hun har siden vært helt alene med å oppdra tre barn. Jeg har aldri forstått hvordan hun har klart det, for som jeg skrev på Instagram så synes jeg det er mye ansvar med EN HUND, haha. Selv om vi ikke hadde råd til ny flatskjerm TV, måtte dele soverom og ikke kunne kjøpe det aller nyeste hele tiden, så kunne jeg aldri byttet ut mamma eller barndommen min mot noe. Det er nok mange barn som kan kjenne seg igjen i det å ha lite penger, og føle på det å være utenfor når man ikke får det “alle andre” har. Jeg håper derfor at mamma og jeg klarer å få frem hva som egentlig betyr noe i de neste episodene, og at man ikke må ha det nyeste og kuleste for å “være” noe.. <3
FOratulerer med morsdagen til alle dere fantastiske mødre der ute <3
Det siste året føler jeg at jeg har begynt å gå i en retning jeg virkelig liker. Jeg har begynt å utvikle meg mer og mer, og synes selv at jeg har vokst en del. Jeg har blitt flinkere til å se ting fra et større perspektiv, de tingene som var viktig før er plutselig ikke så viktig mer og jeg føler meg bare mer og mer.. lykkelig? Jeg har jo fortalt dere tidligere hvor desperat jeg var etter å alltid være på topp, men det slapp taket litt etter litt. Jeg var livredd for å ikke gjøre det bra nok, men det siste året har jeg vel kanskje funnet ut hvem jeg vil og ikke vil være. Bare det at jeg kan leve av det jeg elsker aller mest er noe jeg er så evig takknemlig for, og jeg er så takknemlig for alle dere <3 verdens beste følgere. Jeg har satt meg opp tre punkter som jeg skal virkelig fokusere og jobbe med dette året, som jeg veldig gjerne vil dere med dere.
Utvikle meg innenfor jobben min Jeg har bestemt meg for at jeg skal jobbe litt hardere for hvert år som går. Jeg skal fortsette å utvikle meg, ikke bli stående for lenge på et sted og være flink til å se muligheter. Jeg har hatt litt vanskeligheter med å gå utenfor komfortsonen min, men dette er virkelig det året der jeg skal gi 100%.
Jobbe med fortiden min Jeg var så usikker på om jeg skulle dele dette punket med dere eller ikke, da det er veldig vanskelig og sårt for meg å skal gå innpå det. Jeg er redd for at det settes forventinger og krav om jeg deler, men jeg fant til slutt ut at det føles rett å si det. Jeg har hatt en del utfordringer etter alt som har skjedd i livet mitt, og selv om det har blitt bedre så har jeg likevel en lang vei å gå. Jeg har jo ikke vært åpen for å ta i mot hjelp, og i noen situasjoner så må man vel kanskje bare godta at man ikke klarer alt på egenhånd. Jeg skal derfor ta steg etter steg nå, og jobbe mot en bedre hverdag.
Oppleve verden Jeg drømte lenge om å ha denne jobben for å ha frihet til å gjøre AKKURAT det jeg vil, men så har jeg kanskje gått litt motsatt vei de siste årene. Jeg har bundet meg mer og mer opp, og har kanskje ikke tatt utnytte av den friheten jeg er så heldig å ha. Jeg har nå bestemt meg for at dette skal være året jeg endelig går etter min største drøm, og jeg skal ut å oppleve den store verden. Jeg kan virkelig ikke vente med å ta dere på denne reisen <3
Her om dagen så satt jeg å tenkte på alle de merkelige tingene jeg har lest og hørt om meg selv de tre siste årene. Er det ikke litt merkelig hvordan noen bare kan skrive noe på nettet uten noe form for kilder eller bevis, og enkelte bare tror på det med en eneste gang? Jeg tenkte uansett at det kunne være litt morsomt å skrive om de tingene jeg husker ekstra godt, og komme med en liten tilbakemeldingene på disse “ryktene”.
x Jeg husker veldig godt da vi kom hjem fra Mexico og jeg ble introdusert for Jodel for aller første gang. Jeg hadde aldri hørt om det før, og føler kanskje at det er en mer Oslo-greie. Jeg fulgte med litt av hva som ble skrevet i starten, men jeg skjønte jo ganske fort at det ikke var noe å oppsøke. Det er nesten bare negativt der, og om noen først skriver noe fint så blir de kritisert for det. Jeg snakker meg uansett bort nå, for jeg husker veldig godt en ting som ble skrevet. Morten og jeg gikk ikke offentlig før en god stund etterpå, og jeg husker at det var flere ganger det sto noe om at den og den hadde vært med han hjem etter byen. Det morsomme er at vi dro sammen så og si alle de gangene noen mente å ha vært med han hjem. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes det er ganske spesielt å lyve på seg at man har hatt sex med noen? Spesielt på jodel der ingen vet hvem du er, hva får man egentlig ut av det? haha.
x Jeg vet ikke om dere husker den perioden der alle trodde Martine og jeg var uvenner? Vi var sammen nesten hver eneste dag, delte masse om hverandre, dro på ferie sammen og likevel fikk vi ALLTID spørsmål om vi var uvenner. Jeg husker at ingen av oss forsto noe som helst, og det endte opp med at vi begynte å tulle med det ettersom at det virket som det aldri kom til å stoppe. Jeg skjønner bare ikke hvordan noen kan tro at man drar på ferie sammen med noen man ikke er venn med? Eller hvorfor vi i det hele tatt skulle henge sammen om vi var uvenner??
x Dette er jo også fra tiden etter Mexico, men det gikk så mange rykter om at Kevin og jeg hadde en greie. Vi hadde jo et veldig fint vennskap da vi var i Mexico, men jeg føler at vi var veldig flink til å påpeke at vi bare var venner? Jeg fikk spørsmål nesten daglig om vi var kjærester, om vi datet og om vi holdt forholdet skjult.
x Dette er jo bare noen måneder siden disse ryktene florerte rundt, men jeg synes det var helt merkelig hvor bestemt enkelte var på at det var slutt mellom Morten og meg. Jeg hadde forstått om vi bare hadde forklart kort at vi skulle flytte fra hverandre, men vi har hele veien påpekt at det var på grunn av jobb og alt mellom oss var bra. Likevel var det så mange som nektet å tro på det, og det var ganske irriterende på slutten, haha.
Vil du flytte tilbake til Oslo? Ikke akkurat nå, men jeg utelukker ikke at det kanskje vil skje en eller annen gang i fremtiden. Jeg ønsker ikke å låse meg noen steder, og om jeg føler for å flytte så kommer jeg til å gjøre det også. Jeg skammer meg ikke over å være mye “frem og tilbake”, og jeg skammer meg i alle fall ikke for å gjøre det jeg vil og hva som føles rett for meg. Jeg skal ikke leve livet mitt etter hva andre mener og tenker, for det viktigste for meg er at jeg har det bra.
Bor Morten i Trondheim nå? Ja, det gjør han. Morten har forklart hva som har skjedd på instastory, og om det er noe man lurer på så er det helt sikkert bare å spørre han der <3 Jeg føler ikke det er min sak å uttale meg om.
Hva er din største drøm? Min største drøm er å være tøff nok til å gå etter alle mine drømmer og mål uansett hvor redd jeg måtte være. Jeg vil ikke se tilbake å tenke på alle de tingene jeg ikke gjorde for at jeg var redd for en endring eller hva andre skulle si.
Hva er en ting du absolutt må ha i livet? Alle de fantastiske menneskene jeg er så heldig å ha i livet mitt <3
Hvem sa elsker deg først? Det husker jeg ikke, men jeg tror kanskje det var Morten.
Hvordan går det? Jeg kan si så mye som at det har vært en ganske stressende og tøff start på 2020, men alt i alt så har jeg det veldig bra. Jeg tar en dag om gangen, og vet at det vil bli bedre etterhvert når alt roer seg. Det har vært så ekstremt mye å gjøre, så jeg har rett og slett vært veldig sliten.
Hva savner du mest fra Paradise Hotel? Maten, menneskene og bartenderen som oppkalte den ene valpen sin etter meg, haha <3
Er du mest glad i salt eller søtt? Søtt.
Hvor ofte spiser du godteri? Hadde du spurt meg for noen uker siden, så ville jeg nok svart nesten hver dag. Jeg har likevel bestemt meg for å skjerpe meg nå, så Elise og jeg skal prøve å være uten godteri i 2 måneder. Tror du vi klarer det??
Favorittgodteri? Sure frosker eller sure lepper, NAM.
Hvor ofte treffer du Morten nå etter at han flyttet til Oslo? Som jeg skrev over her så bor han i Trondheim <3
Har Morten begynt å jobbe på sykehjem? Ja, det har han. Morten er jo ekstremt flink med mennesker, så jeg tror han vil gjøre det veldig bra i sin nye jobb.
Hva tenker du rundt det som ble sagt om mikropeniser? Jeg må jo ærlig innrømme at jeg ikke synes det var så veldig heldig å uttale seg på den måten om det, og spesielt med tanke på hvor mange menn og gutter som sliter med dette. Penisstørrelse er jo ikke akkurat noe man kan bestemme selv, og på lik linje som at vi jenter kan ha komplekser med underlivet vårt så kan jo også gutter ha det. Nå ble jo dette slettet og beklaget for i ettertid, og som dere ser så driter vi alle oss ut i blant. Enten om du er Kristin, Sophie eller Erna Solberg. Vi tråkker feil, sier feil og driter oss ut. Det er menneskelig, og det er derfor jeg håper at vi en dag kan bli flinkere til å si ifra til hverandre på en ordentlig måte.
Barberer du deg nedentil? Ja, det gjør jeg.
Hvilken øyenskygge bruker du? Bruker mye forskjellig, men til fest bruker jeg DETTE, DETTE og DETTE.
Føler ikke du det er egoistisk at du og Morten flyttet? Du kom nærmere dine venner, men han måtte flytte fra sine? Føler vel kanskje heller at du ser på det på en veldig merkelig måte. Nå bodde vi i Oslo en stund, også ble vi enige om å prøve å bo her. Skulle det ikke funke så var det ingen problem for noen av oss å flytte. Morten har også flere venner i Trondheim, og vil absolutt ikke si at det er egoistisk å ta og gi i et forhold. Er det da egoistisk at Andrea flyttet til Kristiansand som er hjembyen til Morten? Eller alle andre par der den ene har flyttet på seg for å bo sammen med kjæresten? Spørsmålet går jo også den andre veien, for er det da ikke egoistisk at vi bodde i Oslo siden Morten hadde et større nettverk der enn meg?
Hvilket extensions bruker du? Jeg bruker fra Peaks Hair i lengde 60 cm <3
Trener du mest styrke eller cardio? Jeg trener 50/50.
Forrige helg så var vi en liten gjeng som var på vors på hotellet til Martine og Ine før Vixen. Vi havnet i en ganske morsom diskusjon som jeg har lyst til å dele med dere.Som mange av dere kanskje har sett så har Elise og jeg begynt med TikTok. Det tok meg litt tid før jeg forsto meg på det, og var egentlig ikke særlig interessert i å sette meg inn i det. Jeg synes bare det ble mer og mer morsomt etterhvert, så vi bestemte oss derfor for å lage en bruker.
Jeg DIGGER TikTok, og synes det er så underholdene å se på hva andre produserer og hvor kreative enkelte mennesker er. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes at noe kan være ganske kleint, men alt i alt så er det aller meste bare veldig morsomt. Det ble likevel en ganske høylytt diskusjon, for det var flere som mente at det var skikkelig kleint og noe de aldri kunne begynt med. Jeg er helt sikker på at vi mest sannsynlig vil se noen av de på TikTok om bare noen måneder (Joakim Kleven;PPP) og at de også til slutt vil bli bitt av basillen. Jeg hadde derfor bare litt lyst til å høre hva dere synes om TikTok? Og om det er noe dere følger meg på og engasjerer dere i?
Elise og jeg har blitt så bitt av basillen at hun skal komme på besøk hit i kveld for å spise taco og spille inn TikTok-videoer. Vi lå oppe til halv 2 i går å sendte hverandre masse forskjellige videoer vi kunne spille inn, og jeg må egentlig bare le av hvor engasjert vi har blitt 😂 Jeg synes bare det er gøy å gjøre noe nytt, som ikke innebærer å sitte flere timer foran pc-skjermen.
Som dere sikkert har forstått så er jeg en veldig åpen person. Jeg kan dele mye som kanskje mange andre vil se på som alt for privat, og har egentlig aldri tenkt over hvor eller hvem jeg snakker med. Jeg deler selvfølgelig ikke hemmelighetene mine med en fremmed, men jeg har ikke problemer med å åpne meg opp til ukjente. Jeg har veldig stor tillit når det kommer til andre, og har derfor aldri hatt problemer med å åpne meg rundt enkelte ting.
Det siste halvåret har jeg merket veldig at ting har begynt å endre seg, og jeg har blitt mye mer forsiktig med hvem jeg deler med. Jeg har faktisk blitt så forsiktig at jeg har begynt å stille meg selv spørsmål om man kan stole på alle de menneske man kaller for venner? Jeg husker for eksempel da vi kjøpte leiligheten vår så sa vi ingenting om det før annonsen var borte fra finn.no, og vi sendte kun linken til vennene våre. Likevel ble denne delt på jodel, og det synes jeg var veldig merkelig. Jeg har jo mine mistanker om hva som har skjedd og hvem dette er, men jeg tror det er viktig å ha litt i bakhodet at de menneskene vi stoler på, også stoler på andre.
Jeg har begynt å tenke at så lenge jeg ikke vil at noe skal komme ut, så forteller jeg det ikke til andre enn de menneskene jeg stoler 100% på. Jeg synes det nesten er litt ekkelt å tenke på at man kan ha mennesker i livet sitt om virker til å oppriktig bry seg om deg, men som egentlig ønsker deg alt annet enn godt. Jeg har bare blitt mer og mer skeptisk til hvem jeg omgås med, og hvem jeg åpner meg opp til. Jeg vet ikke om det er for at jeg har blitt mer voksen, eller om jeg bare har blitt skeptisk til mennesker rundt meg?
Ler litt av at akkurat den fingeren har et hjerte på seg, haha.
Er jeg den eneste som utsetter å vakse klær? Det er faktisk ikke noe jeg synes er kjedeligere for det er så utrolig mye rundt. Først må du sortere klær, du må sette de på vask, tørke de også legge de inn i skapet. Jeg vet det er en teit ting å klage over, men det er faktisk ikke noe jeg misliker mer enn å vakse klær. Det har gått så langt nå at det ikke var plass i skittentøyskurven mer, så i går måtte jeg ta et skikkelig tak. Jeg satt på kanskje 4-5 vaskemaskiner, ryddet leiligheten, sorterte klær, laget middag, dro på trening og fikk unnagjort masse jobb. Jeg følte skikkelig på husmorlivet, og må si at jeg er imponert over alle dere som gjør dette hver eneste dag i tillegg til å ha barn i hus.
Det er nesten litt komisk at akkurat det livet skremmer meg skikkelig, og at jeg ikke har litt lyst på barn en gang. Jeg må ærlig innrømme at jeg nesten har følt meg litt utenfor, da jeg føler alle rundt meg inkludert mennesker jeg ikke kjenner, virkelig ønsker dette livet. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at vi blir fortalt fra vi er små at vi skal bli forelsket, gifte oss, kjøpe hus, bil og få barn. Jeg merket jo bare da vi hadde pressedag med Bloggerne hvordan alle lurte på når Morten og jeg skulle få barn. Spørsmålene startet nesten alltid med “Siden dere har kjøpt leilighet sammen, når skal dere få barn?” Det er nesten som at det er en forpliktelse, og at det er galt å ville noe helt annet.
Selv om jeg snart fyller 25 år og tuller mye med at jeg begynner å bli gammel, så er det virkelig ikke sånn at jeg er klar for å tre inn i voksenlivet helt. Jeg synes det er greit med de som ønsker det, men det må også være rom for oss som vil noe helt annet. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha barn, men før jeg i det hele tatt tar stilling til det så er det veldig mye jeg ønsker å gjøre og oppleve før den tid. Jeg vil reise masse, kanskje studere i utlandet, fokusere mer på jobb, skrive en bok og fortsette å gjøre de tingene jeg vil. Jeg stresser ikke med noe som helst, og tar bare en dag av gangen.
+ Det var så deilig å komme seg til Oslo igjen. Selv om det ikke var en så alt for lang reise, så var det veldig godt å bo på hotell, spise god mat, dra på Yummy Heaven, sove lenge og bare kose meg. Den helgen der har virkelig vært etterlengtet.
– Jeg har følt meg veldig sliten den siste tiden og har hatt veldig problemer med å sove. Her om dagen sov jeg 1,5 time i løpet av en hel natt da jeg våknet opp hvert femte minutt og hadde skikkelig kramper i magen. Det har vært mye til meg den siste tiden, og jeg har begynt å merke det skikkelig på kroppen.
+ Som jeg allerede har fortalt dere så har jeg vært litt dårlig form den siste tiden, så vi bestemte oss for å dra på kino istedenfor å dra ut på byen. Det er det beste valget jeg har tatt på lenge, for herregud så morsomt vi hadde det. Vi dro å så på Bad Boys i 4x (tror jeg det heter) på Ringen Kino. Setene bevegde seg like mye som en karusell, så det var så vidt vi kunne ha popcornet på fanget. Det gjorde likevel opplevelsen ekstra morsom, i tillegg til at filmen var skikkelig bra.
– Jeg har ikke klart å jobbe så veldig de siste dagene, men jeg prøver så godt jeg kan å hente meg inn igjen nå. Jeg hater perioder der man ikke får til å prestere like bra som man kanskje hadde sett for seg eller ønsket. Det får meg alltid til å føle meg litt kjip, men samtidig så er det viktig å puste litt også noen ganger.
+ Selv om jeg ikke er Vixen sin største fan, så var det veldig hyggelig å møte alle sammen igjen. Det er jo en stund siden jeg har sett Andrea og Stina, så jeg hadde alt i alt en OK kveld <3
– Selv om jeg var veldig flink med å tenke på hva jeg brukte pengene mine på, så klarte jeg likevel å bruke en del da jeg var i Oslo. Det koster jo litt å spise ute hver eneste dag og generelt være på “ferie”. Jeg har jo blitt en sånn person som kan stresse veldig over pengebruken min, så jeg kjenner på samvittigheten når jeg drar kortet.
+ Morsomt at jeg skrev over her at jeg ble stresset over pengebruken min når jeg skal ta hotellopphold på + tegnet. Som dere vet så valgte jeg å sjekke inn på hotell for en natt da jeg kjente at jeg trengte litt alenetid og ro rundt meg. Selv om jeg ikke sov så veldig godt den natten, så var det utrolig deilig å bare kunne.. slappe av?
x Er det noe jeg håper vi alle kan bli flinkere til så er det å la være å kommentere kroppene til hverandre, eller snakke ned om andre sine kropper. Det er ikke greit å kommentere form, størrelse eller hva enn du føler for å si. Jeg tror vi alle har våre usikkerheter, og en kommentar kan gjøre mer skade enn hva man selv kanskje tror. Jeg har fått høre at det har blitt skrevet litt om meg den siste tiden, og jeg tar det like mye til meg som alle andre. Så kan vi ikke alle bare begynne å være litt snillere? Jeg er ikke gravid til dere som har lurt på det, så da vet dere det 🙂
x Hvor langt tror dere det kan gå om et menneske virkelig misliker/hater en annen? Jeg tenker da på den måten at de er så opptatte av livet ditt at de husker hva du sa for mange år siden, noe du skrev for kjempelenge siden og virker til å vite absolutt alt om deg. Er det å gå så langt at man kan kalle det stalking? Hva tenker/tror dere? og er det noen av dere som har hatt slike ubehagelige opplevelser?
x Det siste halvåret så føler jeg at jeg virkelig har fått blitt kjent med bare flere og flere fra min egen bransje, noe som er utrolig hyggelig da man kanskje har følt seg litt “alene” tidligere. Jeg har jo vært heldig å få lære meg å kjenne så mange fantastiske mennesker gjennom bloggerne, i tillegg til at jeg har fått møte mange fine jenter utenom det også. Etter vi var i Stockholm sammen med Nelly så fikk jeg møte en del av Youtuberne vi har i Norge, og jeg håper virkelig at jeg får bli bedre kjent med de. Jeg har fått et skikkelig godt inntrykk av jentene, og gleder meg til å bli bedre kjent med dem <3
x Da vi hadde pressedag sammen med Bloggerne så fikk jeg så mange spørsmål om jeg trodde at blogging var et synkende skip, og om jeg hadde tenkt til å fortsette å blogge. Bare så det er sagt så kommer jeg til å oppdatere bloggen min så lenge det gir meg noe, og jeg kommer virkelig ikke til å gi meg med det første. Jeg elsker det jeg driver med, og jeg tror at blogg kommer til å vare så lenge generasjon min fortsatt har interesse for det. Jeg tror nok de aller yngste er for opptatte av TikTok og YouTube, men jeg kan ikke se for meg at blogging forsvinner med det første.
x Det er bare 18 dager til Elise og jeg reiser til Sri Lanka, og jeg kan seriøst ikke vente med å komme meg bort fra denne grusomme vinteren. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle bli en av de som klagde over været da jeg synes det er skikkelig teit, men nå er jeg lei. Det skal bli så godt å komme til sol, varme, palmer og strender. Jeg gleder meg skikkelig til å bare nyte livet i to uker, det kommer til å bli helt fantastisk.
Er jeg den eneste som ikke kjenner meg igjen i “borte bra, men hjemme best”? Jeg føler det er helt motsatt, for jeg ELSKER å være borte. Det er virkelig ingenting som gir meg mer energi og glede enn å være borte. Man slipper å tenke på å vaske leilighet, klær og tørke støv. Jeg trenger ikke å tenke på hva jeg må handle inn og ikke, trening and you name it. Selv om det var mye som skjedde i Oslo så var det den beste og mest avslappende helgen jeg har hatt på lenge. Det er godt å ta seg fri fra absolutt alt, og ikke tenke på alle forpliktelsene man har hjemme. Elise og jeg sov til nesten 11 hver eneste dag, noe jeg ikke gjør i helgene en gang. Jeg er veldig streng når det kommer til å stå opp tidlig, så det var bare så deilig å sove ut. Jeg bestemte meg jo også for å ta litt fri fra jobb, noe jeg virkelig trengte.
Jeg hadde ikke hatt noe i mot å leve i en koffert i et par år bare sånn at jeg kunne reist rundt og oppleve verden. Jeg hadde nok blitt lei en dag, men akkurat nå er jeg så nysgjerrig på hva livet har å tilby at det er det eneste jeg har lyst til. Misforstå meg rett, for jeg elsker virkelig hjemmet mitt. Jeg har likevel bare aldri kjent meg igjen i at det er best å være hjemme. Jeg går alltid rundt å er lei meg i flere dager etter at jeg kommer hjem, og vil egentlig bare hoppe på første fly. Jeg har heldigvis ekstremt mye fint å se frem til dette året, og kan nesten ikke vente med å dele denne reisen sammen med dere <3
